Porifera
Placozoa
Suberites
Medelhavet
Gener, mitokondriella
Cnidaria
RNA, ribosomalt, 28S
'Porifera' er en biologisk klasse under dyreriget og betyder på græsk "porebærende". Det er den laveste organismegruppe i det komplekse stamtavletræ for dyrene, og de fleste zoologer mener, at Porifera var en av de første gruppene som utviklet seg fra de tidlige flercellede organismer for over 600 millioner år siden.
Porifera består av forskjellige typer av svampe- eller nettelvaser, og de lever vanligvis i havvannet. De er kharakteristiske fordi de har porer i sin kroppsvegg som larver passert for å komme inn i deres kroppe og som vann og næringsstoffer kan strømme gjennom. Porifera lever av at filtrere små partikler som plankton og organiske stoffer fra vannet, og de har ein enkel spisesystem bestående av slemhinneslike celler som samler inn partiklene og overfører dem til andre celletyper for fordøyelse.
Porifera er interessante for biologene fordi de viser ein unik form for celle-til-cellesamarbeid, kalt symbiose, der spesielle celler, kalled symbionter, lever i sameksistens med værtscellene og hjelper dem å overleve ved å produsere næringsstoffer gjennom fotosyntese. Porifera har også ein unik reproduksjonsmåte der de kan formes til nye individar ved å deles i to eller ved å danne sporer som kan vokse ut til nye organismer.
Placozoa är en enkel, marin djurgrupp som saknar speciella organ och ett komplext kroppsligt uppbyggnadsmönster. De är bland de enklaste flercelliga djuren och kategoriseras ofta som en egen fylum inom djurstammarna. Placozoer består av en platt, skivformad kropp som mäter cirka 1-4 millimeter i diameter och saknar symmetri. De har två typer av celler: stora, flata skivceller och små, klotformade gnubbelceller. Placozoerna lever fritt i havsvatten och livnär sig på att äta encelliga alger och bakterier. Deras reproduktion sker asexuellt genom knoppning eller sexuellt genom produktion av spermier och ägg, men deras fortplantningsbiologi är inte fullständigt kartlagd. Placozoerna anses vara bland de mest primitiva djuren och ger viktiga insikter om djurens evolutionära ursprung och utveckling.
Suberites är ett släkte av svampdjur som tillhör klassen kalksvampar (Calcarea). Dessa svampdjur karaktäriseras av att de har ett skelett bestående av mikrokristaller av kalciumkarbonat. Släktet Suberites innehåller flera olika arter som förekommer över hela världen, främst i marina miljöer men även i sötvatten.
Svampdjuren i släktet Suberites är vanligen av rundad form och kan variera i storlek från några millimeter till flera decimeter i diameter. De har en porös kropp som består av ett nätverk av små rörlika kanaler, genom vilka vatten pumpas in och ut för att filtrera näringspartiklar och plankton. Färgen på Suberites-svampdjur kan variera från vitaktig till brunaktig eller gulaktig.
Det är viktigt att notera att Suberites-svampdjuren inte har någon medicinsk användning och inga kända medicinska egenskaper. De är istället en intressant del av den biologiska mångfalden i våra vattenmiljöer.
Det finns ingen medicinsk definition specifikt för "Medelhavet", eftersom det är ett geografiskt begrepp som refererar till ett hav beläget mellan Europa, Afrika och Asien. Men Medelhavet är välkänt för sin medelhavsdiet, som inkluderar en hög andel frukt, grönsaker, näringsrika oljor (som olivolja), nötter, fisk och fågel, med måttliga mängder av vin och rött kött.
Medelhavsdieten har visat sig ha en positiv inverkan på hälsa och livslängd i flera studier. Den är rik på antioxidanter, fiber, omega-3-fettsyror och polifenoler, som alla tros ha en skyddande effekt mot kroniska sjukdomar som hjärt-kärlsjukdomar, cancer och neurodegenerativa sjukdomar.
MITOCONDRIELL GENER (mitochondrial DNA, mtDNA) är den del av cellens arvsmassa som finns i mitokondrien, de celldelar där cellens energiproduktion sker. Mitochondriella gener kodar främst för proteiner och RNA som behövs för att producera energi i form av ATP (Adenosintrifosfat) i mitokondrien. Mitochondriell DNA ärvs nästan uteslutande på moderns sida, eftersom det är få gener som finns kvar i mitokondrien och de flesta proteinerna som behövs för att den ska fungera korrekt produceras istället i cellkärnan.
"Fylogenetik" (förekommande stavning inom biologi på engelska: 'phylogenetics') är ett område inom biologin som handlar om att studera evolutionära relationer mellan olika arter eller andra taxonomiska grupper. Genom att jämföra morfologiska, genetiska och/eller fossila data kan forskare konstruera ett fylogenetiskt träd som visar hur olika arter tros ha utvecklats från gemensamma förfäder över tid.
Termen "fylogen" (på engelska: 'phylogeny') refererar till den evolutionära historien och relationerna mellan olika taxa, det vill säga en grupp organismer som är relaterade genom gemensam härstamning. En fylogeni kan representeras av ett diagramatiskt träd där varje gren representerar en klad, det vill säga en monofyletisk grupp med alla dess ättlingar inkluderat och utan inslag av äldre gemensamma förfäder.
I medicinsk kontext kan fylogenetiska analyser användas för att studera evolutionära relationer mellan patogena mikroorganismer, vilket kan vara viktigt för att förstå hur sjukdomar sprids och utvecklas, och hur vacciner och andra behandlingsmetoder kan utformas.
Cnidaria er en biologisk klasse som inkluderer mange forskjellige marin-levende dyr, som søanemoner, koraller, hydroider og meduser. Disse dyr kjennetegnes ved å ha enkelte eller flere celleagrupperinger som heter kniddler (eller nematocystene), som de bruker til forsvar og for å fange bytte.
Cnidarianer har to primære livsformer: polypen, som er fastsittende og stikkende opprett, og medusen, som er en flytende, sirkulær form. Nogle arter kan eksistere i begge former under forskjellige stadier av deres livscyklus.
Cnidarianer har en enkel kroppsopbygning med to lag av celler som omger et geléaktig mesohyl. De mangler et ekte sirkulasjonssystem og har en diffus nervesystem, ofte i form av en nerve nettverk.
Cnidarianer spiller en viktig rolle i marin økosystemer som producenter og som leveområder for mange andre marine arter.
RNA (Ribonucleic acid) er ein type biologisk molekyler som er involvert i overføringen av genetisk informasjon fra DNA til proteiner. Det finnes tre hovedtyper av RNA: messenger RNA (mRNA), ribosomal RNA (rRNA), og transfer RNA (tRNA).
Ribosomalt RNA (rRNA) er en type RNA-molekyler som er en viktig del av ribosomer, som er komplekse maskinerier bestående av proteiner og RNA-molekyler. Ribosomer er involvert i syntesen av proteiner ved å oversette genetisk informasjon fra mRNA til å danne aminosyrekedjene i proteinsekvenser.
28S rRNA er en type rRNA som er en del av de største ribosomalt subunits i eukaryote celler (i komplekset kalt 60S). Denne typen rRNA har en viktig rolle i peptidiltransferasen, som er den reaksjon hvor aminosyrer blir sammenkoblet til å danne proteiner. 28S rRNA utgjør en del av det aktive stedet der denne reaksjonen skjer og bidrar til stabiliseringen av ribosomet under denne prosessen.
'Ryggradslösa djur' (invertebrater) är en parafyletisk grupp inom zoologin som inkluderar alla djur, utom ryggradsdjuren (vertebrata). Detta är ett mycket stort och varierat taxon som omfattar nästan alla former av liv från de enkla encelliga organismerna till de komplexaformer som blötdjur, leddjur och blötdjursliknande djur. Ryggradslösa djuren saknar ryggrad (ryggrad) och har ofta ett exoskelett eller en hård yttre kroppskappa för skydd och stöd. De kan vara encelliga, såsom vissa former av protozoer, eller mycket komplexa, som blötdjuren och ryggradsdjursliknande djuren.
Molekylær evolution refererer til studiet af de molekylære mekanismer og processer som driver ændringer i DNA-sequencer over tid, hvilket resulterer i den biologiske evolution. Dette inkluderer studiet af mutationer, genetisk drift, genflow og naturlig selektion på molekylær niveau. Molekylær evolution anvender ofte sekvensdata fra DNA, RNA eller protein for at konstruere filogenetiske træer, der viser de evolutionære forhold mellem organismer.
Molekylsekvensdata (molecular sequencing data) refererer til de resultater som bliver genereret når man secvenserer DNA, RNA eller proteiner i molekylærbiologien. Det innebærer typisk en række af nukleotider (i DNA- og RNA-sekvensering) eller aminosyrer (i proteinsekvensering), der repræsenterer den specifikke sekvens af gener, genetiske varianter eller andre molekyler i et biologisk prøve.
DNA-sekvensdata kan f.eks. anvendes til at identificere genetiske varianter, undersøge evolutionæ forhold og designe PCR-primerer. RNA-sekvensdata kan bruges til at studere genudtryk, splicevarianter og andre transkriptionelle reguleringsmekanismer. Proteinsekvensdata er vigtige for at forstå proteinstruktur, funktion og interaktioner.
Molekylsekvensdata kan genereres ved hjælp af forskellige metoder, herunder Sanger-sekvensering, pyrosekvensering (454), ion torrent-teknikker, single molecule real-time (SMRT) sekvensering og nanopore-sekvensering. Hver metode har sine styrker og svagheder, og valget af metode afhænger ofte af forskningens specifikke behov og ønskede udbytte.
Hackelochloa porifera
Geodia hilgendorfi
Agelas citrina
Corallistes undulatus
Stelletta incrustata
Callipelta punctata
Stelletta pygmaeorum
Esperiopsis magnifolia
Neoschrammeniella fulvodesmus
Macandrewia spinifoliata
Chelotropella neocaledonica
Echinostylinos gorgonopsis
Stelletta debilis
Gelliodes setosa
Corticium bargibanti
Diaretula muretta
Callipelta sollasi
Sphaerotylus exospinosus
Tylexocladus hispidus
Stelletta paucistellata
Reniochalina plumosa
Coelodischela massa
Desmacella toxophora
Collectella avita
Phakellia plumosa
Haliclona swartschewskiji
Discodermia proliferans
Geodia vaubani
Ptilocaulis flexibilis
Pleroma menoui
Hackelochloa porifera - Wikipedia
Igernella mirabilis - Wikipedia
Grantia transgrediens - Wikipedia
Spongiidae - Wikipedia
Taxonomisk information
sv
Fylum - Wikipedia
Aplysina primitiva - Wikipedia
Perifera delarna
Förslag på frågeställningar | VIRTUE
Svampdjur1
- Inom djurriket finns det över 35 fyla, exempelvis blötdjur ( Mollusca ), svampdjur ( Porifera ), nässeldjur ( Cnidaria ), plattmaskar ( Platyhelmintes ), rundmaskar ( Nematoda ), ringmaskar ( Annelida ), leddjur ( Arthropoda ), tagghudingar ( Echinodermata ) och ryggsträngsdjur ( Chordata ). (privacytools.io)
Phylum1
- Som först definierades inkluderade coelenterater inte bara de djur som nu utsetts till cnidarians utan också svampar (phylum Porifera) och kamgeléer (phylum Ctenophora). (tvmoviesgames.com)
Sponges1
- Van Soest, R.W.M. (Ed.) (2002) Systema Porifera: a guide to the classification of Sponges. (wikipedia.org)