Kolhydratdehydrogenaser
Kolhydrater
Kolhydratmetabolism
Kolhydrater i kosten
L-laktatdehydrogenas
Alkoholdehydrogenas
Glyceraldehyd-3-fosfatdehydrogenaser
Glukosfosfatdehydrogenas
Aldehyddehydrogenas
Malatdehydrogenas
Glutamatdehydrogenas
Isocitratdehydrogenas
Alkoholoxidoreduktaser
Dihydrolipoamiddehydrogenas
Succinatdehydrogenas
L-iditol-2-dehydrogenas
Glycerol-3-fosfatdehydrogenas
NAD
Glukos-1-dehydrogenas
Hydroxisteroiddehydrogenaser
Ketoglutaratdehydrogenaskomplex
Aldehydoxidoreduktaser
Fosfoglukonatdehydrogenas
Sugar Alcohol Dehydrogenases
Glukosdehydrogenaser
Acyl-CoA-dehydrogenaser
Molekylsekvensdata
NADH-dehydrogenas
IMP-dehydrogenas
Laktatdehydrogenaser
Formatdehydrogenaser
Acyl-CoA-dehydrogenas
17-hydroxisteroiddehydrogenaser
Xantindehydrogenas
3-hydroxiacyl-CoA-dehydrogenaser
Aminosyrasekvens
Oxidoreduktaser
11-beta-hydroxisteroiddehydrogenaser
NADP
Uridindifosfatglukosdehydrogenas
NADP-dehydrogenas
Glukosfosfatdehydrogenasbrist
Oxidation-reduktion
Mannitoldehydrogenaser
11-beta-hydroxisteroiddehydrogenas typ 1
Alanindehydrogenas
Glyceraldehyd-3-fosfatdehydrogenas (NADP+)
Glukos
Hydroxiprostaglandindehydrogenaser
Butyryl-CoA-dehydrogenas
Retinal dehydrogenas
Substratspecificitet
20-hydroxisteroiddehydrogenaser
Oligosackarider
11-beta-hydroxisteroiddehydrogenas typ 2
Kolhydratantigener, tumörassocierade
Acyl-CoA-dehydrogenas, långkedjig
Isoenzymer
Homoserindehydrogenas
Molekylvikt
Stärkelse
Isovaleryl-CoA-dehydrogenas
3-Isopropylmalate Dehydrogenase
Bassekvens
Lektiner
Malatdehydrogenas (NADP+)
Leucindehydrogenas
Kolibakterie
Fosfoglyceratdehydrogenas
Estradiol Dehydrogenases
Kloning, molekylär
Polyakrylamidgelelektrofores
Multienzymkomplex
Polysackarider
Glutamatdehydrogenas (NADP+)
Succinat-semialdehyddehydrogenas
Bindningsplatser
Pyruvater
Glyceraldehyd-3-fosfatdehydrogenas (fosforylerande)
Monosackarider
Oxidoreductases Acting on CH-CH Group Donors
Jäsning
Prefenatdehydrogenas
Glykosylering
Sekvenshomologi, aminosyra
Mutation
Fetter i kosten
Mannos
Fruktsocker
1-Pyrroline-5-Carboxylate Dehydrogenase
Glykoproteiner
Glutaryl-CoA-dehydrogenas
Koenzymer
Gelkromatografi
Proteiner i kosten
Galaktos
20-alfa-hydroxisteroiddehydrogenas
Ketoglutarsyra
Glykolys
Oxidoreductases Acting on CH-NH Group Donors
Blodsocker
Colhydratdehydrogenaser är ett samlingsnamn för en grupp enzymer som katalyserar oxidationen av kolhydrater, det vill säga sockerarter. Genom att ta bort en väteatom och en syreatom från kolhydraten bildas antingen en keton eller en aldehyd, samtidigt som den resulterande energin lagras i form av NAD(P)H + H+.
Det finns olika typer av colhydratdehydrogenaser, till exempel:
* Glukosdehydrogenas
* Galaktosdehydrogenas
* Fruktosdehydrogenas
Dessa enzymer spelar en viktig roll i cellens energiproduktion och metabolism.
'Kolhydrater' er ein samlebetegnelse for organiske stoffer som inneholder kullstoff, brannstoff, oxygen og hydrogen. De er en viktig kilde til energi i menneskers kosthold. Kolhydrater deles vanligvis opp i tre typer: enkeltkolhydrater (som f.eks. glukose og fruktose), dobbeltkolhydrater (som sakkarose, som er sukker) og komplekse kolhydrater (som stivelse og cellulose).
Enkelt- og dobbeltkolhydrater omdannes vanligvis raskt til einkleglukose i kroppen og brukes som brannstoff. Komplekse kolhydrater omdannes langsommere og gir en mer holdbar energileveranse.
Kolhydrater er viktige for å holde blodsukkerne på ein godt nivå, for å gi energi til musklene og hjernen, og for å støtte den gode funksjonen av tarmen.
Kolhydratmetabolism är den biologiska processen där kolhydrater, som är en grupp av organiska föreningar som inkluderar socker, stärkelser och cellulosa, bryts ned eller syntetiseras i kroppen.
Denna process involverar flera olika enzymkomplex och metaboliska steg. När kolhydrater intas genom kosten bryts de ned till sina enklare beståndsdelar, monosackarider som glukos, under en process som kallas digestion. Glukosen absorberas sedan i blodet och transporteras till celler över hela kroppen, där den används som energikälla genom celldygnets glykolysprocess.
I motsatt riktning kan kroppen också syntetisera kolhydrater från andra energikällor, såsom fetter och proteiner, under en process som kallas glukoneogenes. Dessa kolhydrater lagras sedan i levern och musklerna som glykogen, ett polysackarid som kan konverteras tillbaka till glukos när behovet uppstår.
Störningar i kolhydratmetabolismen kan leda till olika sjukdomar, såsom diabetes och hypoglykemi.
Carbohydrates in diet, också kända som kolhydrater på svenska, är en grupp näringsämnen som inkluderar socker, starches och fiber. De hittas naturligt i många livsmedel som frukt, grönsaker, spannmål och mjölkprodukter. Carbohydrates är en viktig källa till energi för kroppen eftersom de snabbt bryts ner till glukos, eller blodsocker, som kan användas direkt av cellerna i kroppen.
Det finns tre huvudsakliga typer av carbohydrates:
1. Monosackarider: Detta är enkla sockerarter som inkluderar glukos, fruktos och galaktos. De hittas naturligt i frukt, honung och vissa grönsaker.
2. Disackarider: Detta är två monosackarider som har kombinerats tillsammans. Exempel på disackarider inkluderar socker (sackaros), lactos (i mjölk) och maltose (i malt).
3. Polysackarider: Detta är långa kedjor av monosackarider som har kopplats samman. Exempel på polysackarider inkluderar starches (i potatis, bröd och pasta) och fiber (i frukt, grönsaker och helgröna spannmål).
Enligt American Heart Association rekommenderas att vuxna ska begränsa sitt intag av tillagad socker till högst 6 teaspoons per dag för kvinnor och 9 teaspoons per dag för män. Det är också viktigt att välja komplexa carbohydrates, som starches och fiber, framför enkla carbohydrates, som socker, eftersom de tenderar att ge en jämnare energileverans och hjälper till att kontrollera hungern.
L-Laktatdehydrogenas (LDH) er ein forkjølig enzym som finns i mange celler i kroppen, særlig i hjerte, lever, muskler, røde blodceller og hvite blodceller. LDH er involvert i prosessen med celleandning (aerob respisjon) og konverterer L-laktat til pyruvat under denne prosessen. Når celler skader eller dør, frigjores LDH fra cellene og kan måles i blodet. Høye nivåer av LDH i blodet kan være ein indikator på skade på celler eller vesentlig sykdom, som f.eks. hjerteanfall, leversykdom, infeksjoner, kreft og andre tilstander.
Alkoholdehydrogenas (ADH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i alkoholmetabolismen. Det konverterer ethanol, den type av alkohol som finnes i drikkevarer, til acetaldehyden ved å fjerne Wasserstoff-ioner (protoner) fra ethanolmolekylet. Denne reaksjonen foregår i leveren og er en del av den første steget i nedbrytningen av alkohol i kroppen. Acetaldehyden er deretter viderebehandlet til acetat og senere fullstendig omdannes til CO2 og vann. ADH finnes i forskjellige former og forekommer hos de fleste levende organismer, inkludert mennesker.
Glyceraldehyde-3-phosphate dehydrogenase (GAPDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i celleenergiomandslaget, glykolysen. Det katalyserer den andre steget i glykolysen, hvor glukose omdannes til pyruvat for å produsere energi i form av ATP (adenosintrifosfat) og NADH (nikotinamidadensin dinucleotid).
Specifikt katalyserer GAPDH oxidasjonen av glyceraldehyd-3-fosfat til 1,3-bisfosfo-glycerat under samtidig reduksjon av NAD+ til NADH. Dette steget er viktig for celler fordi det genererer en høy energienivå forbindelse, 1,3-bisfosfo-glycerat, som kan brukes i neste steget i glykolysen for å produsere ATP.
GAPDH er også kjent for å spille en rolle i andre cellulære prosesser enn glykolysen, inkludert DNA-reparasjon og apoptose (programmert celledød).
Glukosfosfatdehydrogenas (GPDA) er ein forkjennelig enzym i kroppens celler. Det spiller en viktig rolle i stoffskiftet ved å hjelpe til med å omsette glukose (sukker) til energi.
Specifikt er GPDA involvert i den enzymatisk reaksjonen som omdanner D-glukose-6-fosfat til D-fruktose-6-fosfat under samtidig oxidasjon av NAD+ til NADH. Denne reaksjonen er ein del av glykolysen, som er en metabolisk sti som styrer nedbrytinga og omdanningen av glukose til pyruvat for å produsere energi i form av ATP (adenosintrifosfat).
GPDA finnes i to former: GPDA-B og GPDA-M. GPDA-B er involvert i både glykolysen og glukoneogenesen, mens GPDA-M kun er involvert i glukoneogenesen. Glukoneogenesen er den metaboliske stien som bygger glukose opp fra andre forbindelser i kroppen når blodsukkeret er lavo.
GPDA-feil kan føre til medisinske tilstander som f.eks. svært alvorlig muskeldegenerasjon og leverfeil.
Aldehyddehydrogenas (ALDH) er en klasse enzymer som spiller en viktig rolle i metabolismen av aldehyder, som er et slags kjemisk forbindelse. Aldehydene kan oppstå som et biprodukt under normal metabolisme eller kan være tilstede i høye koncentrasjoner som en følge av ekstern eksponering, for eksempel ved alkoholforbruk eller rygning.
ALDH-enzymer katalyserer reaksjonen hvor ein aldehyd omdannes til en karboxylsyre, som er en mer stabil og mindre skadelig forbindelse. Dette er en viktig funksjon for å beskytte kroppen mot skade av aldehyder, som kan være skadelige for celler og for økt risiko for slike sykdommer som kraftig aldring (aging), kreft og neurodegenerative lidelser.
Det finnes flere typer ALDH-enzymer i kroppen, og de er spredt utover ulike organiske vesener og i blodet. De mest velkjente er ALDH1 og ALDH2, som har høy aktivitet mot aldehyder som oppstår under alkoholmetabolismen. Variasjoner i gener for disse enzymer kan påvirke evnen til å metabolisere aldehyder effektivt og kan være forbundet med forhøyet risiko for alkoholrelaterte skader og andre helseproblemer.
Malatdehydrogenas (MDH) er ein enzym som spesielt er involvert i cellar energiproduksjon i både aerobe og anaerobe stoffskifteprosesser. I like gang er MDH aktør i den citokrom-sure kettjen, der konverterer malat til oxalacetat under prosessen med glikolys. Malatdehydrogenas katalyserer oss et redoxreaksjon der reducerer NAD+ til NADH og simultan fertarber malat til oxalacetat. Dette er en viktig reaksjon i cellens energihusholdning og stoffskifte. Malatdehydrogenas finst i flere forskjellige former, både i mitokondriene og i cytoplasmaet, og har forskjellige funksjoner i ulike biologiske prosesser.
Glutamatdehydrogenas (GLDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i stoffskiftet. Det finnes i likevel hos dyr og planter, og det er lokaliserte i mitokondriene i cellene. GLDH katalyserer den oxidative deaminasjonen av L-glutamat til α-ketoglutarat, en viktig del av citronsyracykelen som er en central delen av cellens energiproduksjon. Dette prosessen resulterer også i produsering av ammoniak og NADH som er viktige for cellens stoffskifte. Anomalier i GLDH-aktivitet kan være forbundet med forskjellige sykdommer, særlig hos dyr.
Isocitratdehydrogenas (IDH) er enzym som spiller en viktig rolle i cellens energiproduksjon, og er derfor essensielt for livet. Det er lokaliserte i mitokondriene i cellene og er involvert i citronsyrens cyklus (også kalt Krebs-syklen), som er en metabolisk prosess hvor cellen omdanner næringsstoffer til energi.
IDH katalyserer en reaksjon der isocitrat blir omdannet til α-ketoglutarat, som er en viktig stoff for cellens energiproduksjon og andre metaboliske prosesser. Der er tre forskjellige typer IDH hos mennesker, IDH1, IDH2 og IDH3, og defekter i disse enzymer kan føre til ulike sykdommer.
For eksempel, mutasjoner i IDH1 og IDH2 har blitt funnet i visse typer av kræftceller, inkludert gliomer, akut myeloid leukemi (AML) og andre former for kreft. Disse mutasjonene fører til at IDH-enzymer producerer en uvanlig form av α-ketoglutarat, som kan påvirke cellens normala funksjon og fremme kræftens vokst og spredning.
Alkoholoxidoreduktas är ett enzym som katalyserar oxidationen av alkoholer till aldehyder eller ketoner, samtidigt som reducerande ämnen (t.ex. NAD+/NADP+) reduceras till deras motsvarande reducerade former (t.ex. NADH/NADPH). Detta enzym är också känt som alkoholdehydrogenas (ADH). Det finns olika typer av alkoholoxidoreduktaser, men de flesta av dem finns i levern och har en viktig roll i alkoholmetabolismen.
Dihydrolipoamiddehydrogenase (DHLD) er ein del av pyruvatdehydrogenas-kompleksen og α-ketoglutaratdehydrogenas-komplekset, som er viktige enzymer i cellens energiproduksjon. Disse kompleksene er involvert i prosessen med cellegjennomføringen av oxidativ dekarboxylering av pyruvat og α-ketoglutarat respektivt.
DHLD er ein flerfunksjonell enzym som består av tre identiske underenheter, og dets funksjon er å regenerere lipoamidkofaktoren etter at den har deltaker i oxidasjonsreaksjonene. DHLD katalyserer også overføringen av elektroner fra lipoamidkofaktoren til FAD, som er ein prostetisk gruppe i pyruvatdehydrogenas-komplekset og α-ketoglutaratdehydrogenas-komplekset.
Feilfunksjon i DHLD kan føre til en rekke medisinske tilstander, inkludert neurologiske forstyrrelser og metabolisk encefalopati.
Succinatdehydrogenas (SDH) er ein kompleks enzym i menneskers og andre organismaers celleenergiometing, kjent som celler respirasjon. SDH finst i mitokondriets membran og spiller en viktig rolle i både den aerobe glykolysen og citronsyrens syklus (Krebs-syklus).
SDH består av fire underenheter, SdhA, SdhB, SdhC og SdhD, som tilsammen katalyserer overføringa av elektroner fra sukcinat til molekyler av fosfin (FAD) og herefter til ubihinon. Dette resulterer i oksideringen av sukcinat til fumarat og genereringen av prosentrer av ATP, det primære energimolekylet i levende organismer.
SDH er også kjent som kompleks II av elektrontransportkjeden i mitokondriets membran. Defekter i SDH-genera kan føre til medisinske tilstander som for eksempel paragangliom, phaeochromocytoma og hereditary leiomyomatosis and renal cell cancer (HLRCC).
L-iditol-2-dehydrogenas (IDH) er ein enzym som katalyserer reaksjonen mellom L-iditol og L-sorboson. I denne reaksjonen oxideres sekundær alcoholgruppen (-OH) i L-iditol til ketongruppen (-C=O) i L-sorboson, og simultan blir ein NAD(P)+-molekyl redusert til NAD(P)H. IDH er aktør i polyol-pateten, som er involvert i reguleringen av intrasellulær osmoregulering og oxidativ stress hos levande vesener.
En kolhydratsekvens refererar till en rad av sammanlänkade monosackarider (enkelkolhydrater) som tillsammans bildar ett kolhydratmolekyl. Kolhydrater är organiska föreningar som består av kol, väte och syre, och de kan delas in i enklare enheter som monosackarider (enkelkolhydrater), disackarider (dubbelsocker) och polyoler. När dessa enheter sammanlänkas bildar de kolhydratsekvenser, även kända som oligosackarider eller polysackarider beroende på antalet monosackarider i sekvensen.
Exempel på kolhydratsekvenser inkluderar stärkelse (ett polysackarid bestående av flera hundra glukosenheter), cellulosa (ett polysackarid bestående av tusentals glukosenheter) och dextran (ett oligosackarid bestående av 10-100 glukosenheter). Dessa kolhydratsekvenser kan spela en viktig roll i biologiska processer, såsom energiomsättning, cellytstruktur och cellkommunikation.
Glycerol-3-phosphate dehydrogenase (G3PD) er en viktig enzym i cellens energiproduksjon og stoffskifte. Det er involvert i konversjonen av glycerol-3-fosfat til dihydroxyacetonfosfat, som er en del av både glykolysen (sukkerets nedbrytning) og glukoneogenesen (sykters produsjon).
Specifikt katalyserer G3PD oxidasjonen av glycerol-3-fosfat til dihydroxyacetonfosfat, samtidig som NAD+ reduceres til NADH. Denne reaksjonen er viktig for produksjonen av energirik reduktionsmidler i cellen og spiller en sentral rolle i cellemetabolismen.
Mutasjoner i genene som koder for G3PD kan føre til medførte sykdommer, herunder metabolske lidelser som glykogenose typ 9 (GSD9) og non-ketotisk hyperglycinemi (NKH). Disse sykdommene kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes helse og krever ofte spesialiserte behandlingsformer.
'NAD' står för Nicotinamidadenindinukleotid (eller i sin reducerade form: Nicotinamidadenindinukleotidfosfat, NADH), som är en viktig koenzym i cellers energiproduktion. Det deltar bland annat i processer där elektroner överförs mellan molekyler inom cellens energiproducerande mitokondrier.
NADH bildas när NAD tar emot två elektroner och en proton (H+) under en reaktion, vilket gör att det reduceras från sin oxiderade form NAD+ till den reducerade formen NADH. Denna process kan sedan omvandlas till energi i form av ATP (Adenosintrifosfat) genom celldelningens elektrontransportkedja.
NAD och NADH är också involverade i andra cellulära processer, såsom DNA-reparation, åldrande och celldöd.
Glukos-1-dehydrogenas (GPD1) er ein enzym som deltar i metabolismen av glukose, eller sukker, inni kroppen. Det konverterer glukosen til glukolakton under bruk av NAD+ som elektronacceptor. Denne reaksjonen er en del av enten glukoneogenesen (syntesen av ny glukose i leveren) eller pentosefosatbaneen, som er en metabolisk sti for kulhydrater. GPD1 finnes hovedsakelig i leveren og i mindre grad i andre deler av kroppen.
Hydroxysteroiddehydrogenasers (HSD) är en grupp enzymer som katalyserar omvandlingen av hydroxysteroider genom att oxidera och reducera dem. De hjälper till att reglera nivåerna och aktiviteten av olika steroidhormoner i kroppen, såsom östrogen, testosteron och cortisol.
Det finns flera olika typer av HSD-enzym, som kan variera i sin specifika funktion och substratspecificitet. Några exempel är 3-beta-HSD, som katalyserar omvandlingen av pregnenolon till progesteron, och 17-beta-HSD, som katalyserar omvandlingen av androstenodion till testosteron.
Avvikelser i HSD-aktivitet kan leda till endokrina störningar och olika medicinska tillstånd, såsom könskromosomala abnormaliteter, polycystiskt ovariesyndrom (PCOS) och adrenogenital syndrome (AGS).
Ketoglutaratdehydrogenaskomplex, även känt som komplex II, är ett enzymkomplex som deltar i cellandningen (celldygnaden) och oxidativ fosforylering. Det är beläget i mitokondriens inre membran och består av tre olika enzymer: succinatdehydrogenas, sukcinat-Q-oxidoreduktas och Q-binderande proteinet (QP).
Komplex II katalyserar två reaktioner. Först oxiderar det f ADP + 2 H+ + FADH2 → ATP + 2 H2O + FAD
I den andra reaktionen reduceras FAD till FADH2 genom oxidation av succinat till fumarat, vilket ger upphov till en elektrontransportkedja som överför elektroner till ubichinon (Q). Dessa elektroner används sedan för att generera ytterligare ATP i den oxidativa fosforyleringskedjan.
Komplex II spelar en viktig roll i cellandningen eftersom det kan ta emot elektroner från både citronsyracykeln och den oxidativa fosforyleringskedjan, vilket gör att det kan fungera som ett länkande element mellan de två processerna.
Aldehyd oxidoreduktaser är en grupp enzymer som katalyserar reductionen av aldehyder till primärt alcohol under oxidation av NAD(P)+ till NAD(P)H. De kan också katalysera omvända reaktioner. Aldehyd oxidoreduktaser delas in i två huvudgrupper: de som innehåller en flavinmononukleotid (FMN) eller flavinadenindinukleotid (FAD) kofaktor och de som inte gör det. Exempel på aldehyd oxidoreduktaser är alcoholdehydrogenas och aldehyddes hydrogenas. Dessa enzymer har en viktig roll i cellers metabolism, särskilt vid nedbrytningen av kolhydrater, fettsyror och aminosyror.
Fosfoglukonatdehydrogenas (PGDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i glukoneogenesen, som er den metaboliske prosessen der glukose syntetiseres fra ikke-kARBohydrater i leveren og nyrene. PGDH katalyserer den oxidative desymmetriseringa av D-fruktosa-6-fosfat (F6P) til 6-fosfo-D-glukonat (6PG), som er ein viktig intermediate i glukoneogenesen og pentosefosfasveien.
I tillegg kan PGDH spille en rolle i reguleringa av cellulær oxidativ stress og energetisk homøostasisme, siden det oksiderer NADP+ til NADPH som er ein reduktant som brukes i antioxidative forsvarsreaksjonar. PGDH-aktiviteten kan reguleres av flere faktorar, bl.a. pH, koncentrasjonen av substrat og allosteriske effektorer som ATP og AMP.
Defeksjonar i PGDH-genen har vore knyttet til forskjellige medisinske tilstandar, bl.a. kongenitale defekter i glukoneogenesen og metabolisk sykdom.
I apologize, but I believe there may be a typo in your question. If you are asking for a medical definition of "carbohydrate configuration," here it is:
Carbohydrate configuration refers to the specific arrangement of atoms within a carbohydrate molecule, including the type and location of functional groups. Carbohydrates are organic compounds that contain carbon, hydrogen, and oxygen atoms, typically in the ratio of 1:2:1. They can be classified as monosaccharides (simple sugars), disaccharides (two monosaccharides joined together), oligosaccharides (a few monosaccharides joined together), or polysaccharides (many monosaccharides joined together).
The configuration of a carbohydrate molecule can have significant implications for its biological activity, including how it is recognized and processed by the body. One important aspect of carbohydrate configuration is the arrangement of groups around the asymmetric carbon atoms, which can result in different stereoisomers (mirror-image structures) with potentially distinct properties.
For example, glucose and galactose are both monosaccharides with the same molecular formula (C6H12O6), but they have different configurations around one of their asymmetric carbon atoms, leading to different stereoisomers. This difference in configuration can affect how these sugars are metabolized and utilized by the body.
Sugar alcohol dehydrogenases (SADHs) are a group of enzymes that catalyze the reversible oxidation and reduction reactions involving sugar alcohols and their corresponding ketoses or aldoses. These enzymes play a crucial role in carbohydrate metabolism, particularly in microorganisms such as bacteria and fungi.
SADHs can be classified into two main categories based on their substrate specificity: those that act on broad-chain sugar alcohols (polyols) and those that act on short-chain sugar alcohols. The former group includes enzymes that catalyze the oxidation of polyols such as sorbitol, mannitol, and dulcitol, while the latter group includes enzymes that act on short-chain sugar alcohols such as xylitol, arabitol, and ribitol.
The reaction catalyzed by SADHs involves the transfer of a hydride ion from the substrate to an NAD(P)+ cofactor, resulting in the formation of an aldehyde or ketone group on the sugar alcohol and the reduction of the cofactor to NAD(P)H. The reverse reaction can also occur, with the reduction of an aldehyde or ketone group on a sugar to form a sugar alcohol and the oxidation of NAD(P)H to NAD(P)+.
SADHs have potential applications in biotechnology, such as in the production of biofuels and other industrial chemicals. They are also being studied for their potential role in human health, particularly in relation to the metabolism of sugar alcohols found in certain foods and beverages.
Glukosdehydrogenaser är ett enzymkomplex som katalyserar oxidationen av glukos till gluconolakton i en nära förstadium till glykolys. Detta enzym spelar en viktig roll i nedbrytningen och metabolismen av kolhydrater inom kroppen. Glukosdehydrogenasen använder NAD+ som elektronacceptor under oxidationen av glukos, vilket resulterar i bildandet av NADH + H+. Detta enzym finns främst i levern och hjärnan men kan även påträffas i andra vävnader i kroppen.
3-hydroxysteroiddehydrogenaser (3-HSD) er en type enzym som er involvert i steroidhormonbiosyntesen. Disse enzymer katalyserer oxidationen av 3-beta-hydroxylgruppen til en ketogruppe i forskjellige steroidprekursorer, deriblant cholesterol, pregnenolon og androsteron.
Det finnes to hovedtyper av 3-HSD-enzym: Typ I og typ II. Disse typer har forskjellige subcellulære lokalisasjoner og forekommer i ulike steroidbiosyntetiske stoffskifter. Typ I-3-HSD forekommer hovedsakelig i ovary, testis og adrenal cortex, mens typ II-3-HSD forekommer i placenta, fetale lever og adrenal cortex.
3-HSD-enzymene spiller en viktig rolle i produksjonen av forskjellige steroidhormoner som kortisol, aldosteron, testosteron og østrogen. Dysfunksjon i disse enzymer kan føre til endokrine lidelser og sykdomme.
Acyl-CoA-dehydrogenasen (ACAD) är en grupp enzymer som katalyserar oxidationen av acyl-koenzym A-ester i både fettsyrornas och aminosyrornas metabolism. Det finns flera olika typer av ACAD, varav var och en är specialiserad för att oxidera specifika kolkedjor med olika antal kolatomer. Exempel på olika ACAD-enzym är very long chain acyl-CoA dehydrogenase (VLCAD), medium chain acyl-CoA dehydrogenase (MCAD) och short chain acyl-CoA dehydrogenase (SCAD).
Defekter i ACAD-gener kan orsaka olika ärftliga metaboliska sjukdomar, såsom acyl-CoA dehydrogenasemangelsyndrom. Dessa sjukdomar kan leda till en påverkan av fettsyrornas oxidation och akuta metabola störningar, särskilt under långvarig fysisk aktivitet, snabbare växt eller stress.
Molekylsekvensdata (molecular sequencing data) refererer til de resultater som bliver genereret når man secvenserer DNA, RNA eller proteiner i molekylærbiologien. Det innebærer typisk en række af nukleotider (i DNA- og RNA-sekvensering) eller aminosyrer (i proteinsekvensering), der repræsenterer den specifikke sekvens af gener, genetiske varianter eller andre molekyler i et biologisk prøve.
DNA-sekvensdata kan f.eks. anvendes til at identificere genetiske varianter, undersøge evolutionæ forhold og designe PCR-primerer. RNA-sekvensdata kan bruges til at studere genudtryk, splicevarianter og andre transkriptionelle reguleringsmekanismer. Proteinsekvensdata er vigtige for at forstå proteinstruktur, funktion og interaktioner.
Molekylsekvensdata kan genereres ved hjælp af forskellige metoder, herunder Sanger-sekvensering, pyrosekvensering (454), ion torrent-teknikker, single molecule real-time (SMRT) sekvensering og nanopore-sekvensering. Hver metode har sine styrker og svagheder, og valget af metode afhænger ofte af forskningens specifikke behov og ønskede udbytte.
NADH-dehydrogenas, även känt som komplex I, är ett enzymkomplex som är beläget i mitokondriens inre membran. Det spelar en central roll i cellens ämnesomsättning genom att underlätta överföringen av elektroner från NADH till coenzym Q (CoQ) i den så kallade oxidativa fosforyleringskedjan.
NADH-dehydrogenas består av flera olika underenheter som tillsammans bildar ett komplext proteinkomplex. Det innehåller även en flavinmononukleotid (FMN) och flera järn-svavelkluster, vilka fungerar som elektronacceptorer.
Reaktionen som katalyseras av NADH-dehydrogenas kan skrivas som följer:
NADH + CoQ + 5H+ → NAD+ + CoQH2 + 2H+
I denna reaktion reduceras coenzym Q till sin reducerade form (CoQH2), samtidigt som NADH oxideras till NAD+. Elektronerna från NADH överförs via FMN och järn-svavelklustren till CoQ, vilket genererar ett protongradient över mitokondriens inre membran. Denna gradient driver sedan syntesen av ATP, det energirika molekylen som används av cellen för att utföra olika funktioner.
Inom medicin och biokemi refererar 'IMP-dehydrogenas' (IMPDH) till ett enzym som katalyserar en viktig reaktion inom celldelningen och cellcykeln. Specifikt är IMPDH ansvarigt för konverteringen av inosin monofosfat (IMP) till xantin monofosfat (XMP) i syntesen av nukleotider, som är byggstenarna i DNA och RNA.
Det finns två former av IMPDH hos människor: IMPDH1 och IMPDH2. Båda formerna spelar en viktig roll i cellcykeln genom att reglera tillgängligheten av guanosin triphosphat (GTP), ett nukleotid som är kritiskt för celldelning och cellyttväxling.
Dysfunktion eller överaktivitet av IMPDH har visats vara relaterad till olika sjukdomar, inklusive cancer, autoimmuna sjukdomar och virala infektioner. Flera läkemedel som används för att behandla cancer och ögoninflammationer är designade för att hämma IMPDH-aktiviteten.
Laktatdehydrogenas (LDH) är ett enzym som katalyserar omvandlingen av läkta (laktat) till pyruvat i celler. Det finns i många olika typer av celler i kroppen, men höga nivåer av LDH kan indikera skada på celler eller vävnader, eftersom enzymet frisätts i blodomloppet när celler skadas. LDH-test används ofta för att diagnostisera olika sjukdomar och skador, till exempel hjärtinfarkt, leversjukdomar och cancer. Det finns fem olika isoenzym av LDH (LDH-1 till LDH-5), som kan hjälpa till att bestämma vilken typ av cell eller vävnad som är skadad.
Formatdehydrogenaser är ett enzymkomplex som katalyserar den sista steget i biosyntesen av nukleotidbasen FAD (flavinadenindinukleotid) från dess prekursor, R5P (ribos-5-fosfat). Detta enzym hittas vanligtvis i bakterier och archaea, men saknas hos djur. Formatdehydrogenaser katalyserar den irreversibla reaktionen där R5P reduceras till FAD genom en serie av redoxreaktioner. Detta enzym är viktigt för cellens metabolism eftersom FAD är en koenzym som involveras i en mängd olika oxidoreduktaseraktioner inom cellen.
Acyl-CoA-dehydrogenaser är en grupp enzymer som katalyserar oxidationen av karboxylsyraföreningar i citronsyracykeln. De tar bort två väteatomer från en acyl-CoA-förening och introducerar en dubbelbindning i den akva-kolvätenkedjan. Det finns flera olika typer av acyl-CoA-dehydrogenaser, som är specialiserade på att oxidera specifika kedjor med olika längder. Exempel på dessa är very long chain acyl-CoA dehydrogenase (VLCAD), medium chain acyl-CoA dehydrogenase (MCAD) och short chain acyl-CoA dehydrogenase (SCAD). Mutationer i gener som kodar för dessa enzymer kan leda till sjukdomar såsom medfödd metabol acidos.
17-Hydroxysteroiddehydrogenas (17-HSD) är en grupp enzymer som katalyserar omvandlingen av steroidhormoner genom att oxidera eller reducera en hydroxylgrupp (-OH) vid kolatom 17 i strukturen. Det finns två huvudsakliga typer av 17-HSD:er, typ 1 och typ 2, som kan verka både i riktning towards och bort från 17-hydroxylgruppen.
Typ 1 17-HSD, som också kallas 17-hydroxysteroid dehydrogenase typ 1, är ett enzym som reducerar en ketongrupp (-C=O) till en hydroxylgrupp vid kolatom 17 i androstenodion för att producera testosteron. Detta enzym finns främst i perifert vävnad, såsom fettvävnad och hud.
Typ 2 17-HSD, som också kallas 17-hydroxysteroid dehydrogenase typ 2, är ett enzym som oxiderar en hydroxylgrupp till en ketongrupp vid kolatom 17 i androstenolon för att producera androstenodion. Detta enzym finns främst i äkta gonader (testiklar och äggstockar) och adrenala körtlar.
Dessa enzymer spelar därför en viktig roll i steroidhormoners syntes och metabolism, inklusive könshormoner som testosteron och östrogen, samt stressrelaterade hormoner som kortisol och kortison. Avvikelser i 17-HSD-aktivitet kan leda till endokrina störningar och relaterade sjukdomar.
Xantindehydrogenas (XDH) er ein enzym som deltar i katalyse av reaksjoner involverte i purinmetabolismen, speksialt nedbryting av xantin til urat. XDH finnes i to former: en NAD+-afhængig oxidas form og en NADP(H/F)-afhængig reduktas form. Den oxidative formen er også kjent som xantinoxidas, som er aktivt involvert i produksjon av frie radicaler og kan spille en rolle i skadegjering av celler og utvikling av sykdommer, slik som kardiovaskulære sjukdommer og cancer.
I medicinen refererer kinetik specifikt till läkemedelskinetik, som är studiet av de matematiska modellerna som beskriver hur ett läkemedel distribueras, metaboliseras och utsöndras i en levande organism. Det finns fyra huvudsakliga faser av läkemedelskinetik:
1. Absorption (absorption): Hur snabbt och effektivt absorberas läkemedlet från gastrointestinal tract till blodomloppet.
2. Distribution (distribution): Hur snabbt och i vilken utsträckning fördelar sig läkemedlet i olika kroppsvävnader och vätskor.
3. Metabolism (metabolism): Hur snabbt och hur påverkar läkemedlets kemiska struktur i kroppen, ofta genom enzymer i levern.
4. Elimination (elimination): Hur snabbt och effektivt utsöndras läkemedlet från kroppen, vanligtvis via urin eller avföring.
Läkemedelskinetiken kan påverkas av många faktorer, inklusive patientens ålder, kön, genetiska variationer, lever- och njurfunktion samt andra läkemedel som patienten tar.
Hydroxibutyratdehydrogenas (3-Hydroxybutyrate Dehydrogenase) är ett enzym som katalyserar omvandlingen av β-hydroxibutyrat till acetoacetat i kroppen. Detta enzym spelar en viktig roll inom kroppens energibolag och metabolism, särskilt under fastande tillstånd eller när kroppen använder sig av fett som primär källa för energi.
Specifikt katalyserar hydroxibutyratdehydrogenas följande reaktion:
β-Hydroxibutyrat + NAD+ ↔ Acetoacetat + NADH + H+
Detta enzym finns främst i levern och hjärnan, men kan även påträffas i andra vävnader. Stoffwechselrubbningar av detta enzym kan leda till olika sjukdomstillstånd, såsom diabetes och andra metaboliska störningar.
"3-hydroxyacyl-CoA-dehydrogenasers" (HADH) är en grupp enzymer som katalyserar oxidationen av långkedjiga 3-hydroxiacyl-CoA-esterer till 3-ketoacyl-CoA-esterer i beta-oxidationen av fettsyror. Det finns tre huvudsakliga typer av HADH:
1. Short-chain 3-hydroxyacyl-CoA dehydrogenase (SCHAD), som katalyserar oxidationen av små fettsyror med en kedjelängd upp till sex kolatomer.
2. Medium-chain 3-hydroxyacyl-CoA dehydrogenase (MHCD), som katalyserar oxidationen av medellånga fettsyror med en kedjelängd på 6 till 12 kolatomer.
3. Long-chain 3-hydroxyacyl-CoA dehydrogenase (LCHAD), som katalyserar oxidationen av långkedjiga fettsyror med en kedjelängd på över 12 kolatomer.
Mutationer i generna som kodar för dessa enzymer kan leda till olika ärftliga metabola sjukdomar, såsom SCHAD-deficiens, MHCD-deficiens och LCHAD-deficiens. Dessa sjukdomar kan orsaka symtom som muskelsvaghet, hypoglykemi, leverpåverkan och i värsta fall kardiopulmonell insufficiens.
En aminosyrasekvens är en rad av sammanfogade aminosyror som bildar ett protein. Varje protein har sin unika aminosyrasekvens, som bestäms av genetisk information i DNA-molekylen. Den genetiska koden specificerar exakt vilka aminosyror som ska ingå i sekvensen och i vilken ordning de ska vara placerade.
Aminosyrorna i en sekvens är sammanbundna med peptidbindningar, vilket bildar en polymer som kallas ett peptid. När antalet aminosyror i en peptid överstiger cirka 50-100 talar man istället om ett protein.
Aminosyrasekvensen innehåller information om proteinet och dess funktion, eftersom den bestämmer proteins tertiärstruktur (hur aminosyrorna är hopfogade i rymden) och kvartärstruktur (hur olika peptidkedjor är sammansatta till ett komplext protein). Dessa strukturer påverkar proteinet funktion, eftersom de avgör hur proteinet interagerar med andra molekyler i cellen.
Oxidoreduktaser är ett samlingsnamn för en grupp enzymer som katalyserar o oxidations-reduktionsreaktioner, där elektroner överförs från ett ämne (donator) till ett annat (acceptor). I dessa reaktioner ändras donatorns oxidationstal medan acceptorns oxidationstal minskar. Oxidoreduktaser delas in i olika klasser baserat på de aktiva centra där elektronöverföringen sker, till exempel:
1. Oxidas (EC 1) - använder molekylär syre som acceptor
2. Dehydrogenaser (EC 1.1) - överför väteatomer mellan substrat och NAD+/NADP+ eller FAD
3. Reduktaoser (EC 1.2) - använder kemiska reduktanter som acceptorer
4. Oxidoreduktaser som överför elektroner till metalljoner (EC 1.16-1.19)
Oxidoreduktaserna är viktiga för cellens energiproduktion, metabolism och homeostas.
Ketonoxidoreduktas är ett enzym som katalyserar oxidationen av alfa-ketosyror till deras korresponderande karboxylsyror, samtidigt reduceras NAD+ till NADH. Detta enzym förekommer hos bakterier och används i deras metabolism för att bryta ned ketonkroppar som bildats under metabolismen av fettsyror. Ketonoxidoreduktas är också känt som d-beta-hydroxyacid dehydrogenas (D-β-HAD) och är viktigt för anaeroba bakteriers ämnesomsättning.
11-β-hydroxysteroid dehydrogenase (11-β-HSD) er ein klasse av enzymer som hjelper med å regulere aktiviteten av kortikosteroider, steroid hormoner som produseres i binyrene. Det finnes to typer av 11-β-HSD: type 1 og type 2.
Type 1, også kalt 11-beta-hydroxysteroid dehydrogenase 1 (11-β-HSD1), konverterer både cortisone til cortisol og vice versa. Cortisol er det aktive steroid hormonet, mens cortisone er det inaktive. Type 1 finnes i mange forskjellige typer celler, blant annet i lever, fedt- og hjertevæv. Denne typen spiller en viktig rolle ved å kontrollere mengden aktiv cortisol som er til stede i kroppen.
Type 2, også kalt 11-beta-hydroxysteroid dehydrogenase 2 (11-β-HSD2), konverterer kun cortisol tilbake til cortisone og har en begrenset distribusjon i kroppen. Denne typen finnes mest i nærings cellsystemet i nyrene, men også i placenta hos gravide kvinner. Dess funksjon er å beskytte mineralokortikoid receptorane fra steroidhormoner som cortisol og andre glukokortikoide.
En forstyrrelse i 11-β-HSD kan føre til endokrine lidelser, som Cushings syndrom hvis det er for mye aktivt cortisol eller Addisons sykdom hvis det er for lidt.
NADP står för Nicotinamidadenindinukleotidfosfat, som är en viktig koenzym i cellens energihushållning och i flera metaboliska processer. Det förekommer i två former: NADP+ (oxiderad form) och NADPH (reducerad form). NADPH är ett starkt reduktionsmedel, vilket betyder att det kan donera elektroner till oxidationsreaktioner. Det spelar en viktig roll i biosyntes av fettsyror, kolesterol och andra biologiskt aktiva substanser, samt i neutraliseringen av toxiska ämnen som fri radikaler.
Uridinmonofosfat (UMP)-glukuronosyltransferas 1-äen aktivitet skapar en produkt som kallas uridindifosfatglukuronsyra (UDP-glukuronsyra). Därför kan Uridindifosfatglukosdehydrogenas definieras som ett enzym som katalyserar nedbrytningen av UDP-glukursyra till dess substrat, UDP-glukoronat. Detta enzym är involverat i glukuroneringen, en metabolisk process där vissa substanser (som läkemedel och toxiner) konjugeras med glukuronsyra för att öka deras vattenlöslighet och underlätta utsöndring från kroppen. Uridindifosfatglukosdehydrogenas finns i levern och andra organ.
NADP-dehydrogenase (EC 1.6.99.1) er ein enzym som katalyserer reaksjonen where NADPH blir oxidert til NADP+ mens ein substrat blir redusert. Dette enzymet er også kjent som NADP+-reduktase eller kompleks I i elektrontransportkjedden i mitokondriene. Det spiller en viktig rolle i cellens energiproduksjon og i bortskaffing av frie radikaler.
Glukosfosfatdehydrogenas (GPD) är ett enzym som katalyserar en oxidation-reduktionreaktion inom glukoneogenesen och glykolysen. Det ingår i enzymsystemet som omvandlar glyceraldehyd 3-fosfat till dihydroxiacetonfosfat under cellens ämnesomsättning.
En brist av GPD orsakar en sällsynt metabolisk störning som kallas Glukosfosfatdehydrogenasbrist (GPD deficiens). Denna sjukdom beror på mutationer i genen för GPD och kan leda till en nedsatt funktion hos enzymet.
GPD deficiens är associerad med ett brett spektrum av symtom, inklusive muskelsvaghet, utmattningssyndrom, lägre än normalt blodsockernivå (hypoglykemi) och metabolisk acidos. Symptomen kan variera från milda till allvarliga beroende på graden av enzymbristen. Behandlingen innefattar ofta diät, näringsunderhållning och i vissa fall läkemedelsbehandling för att hantera symtomen och förebygga komplikationer.
Oxidation-reduction, också känt som redoxreaktioner, är en process där elektroner överförs från ett molekyl eller jon till ett annat. Det består av två delprocesser: oxidation och reduction.
Oxidation definieras som förlusten av elektroner eller ökning av oxidationstallet hos ett atom eller molekyler. Reduction är motsatsen, där det finns en vinst av elektroner eller minskning av oxidationstalet hos ett atom eller molekyler.
I allmänhet är oxidationen kopplad till en ökning i oxidationsgraden och reductionen med en minskning i oxidationsgraden. Detta kan illustreras genom följande exempel:
2Na (s) + Cl2 (g) -> 2NaCl (s)
I denna reaktion är natrium (Na) oxiderat, eftersom det förlorar en elektron och bildar Na+. Chlor (Cl2) är reducerat, eftersom det vinner elektroner och bildar Cl-. Detta visar hur oxidation och reduction sker samtidigt i samma reaktion, vilket kallas en redoxreaktion.
Mannitoldehydrogenas (MDH) er ein enzym som deltar i mannitolmetabolismen hos bakteriar og svampar. MDH katalyserer den oxidative dehydrogenasjonen av mannitol til fructose, som resulterer i reduksjon av NAD(P)+ til NAD(P)H. Dette enzymet finnes i bakteriar som lever i anaerobe eller mikroaerofile omgivelser og er viktig for deres energiproduksjon og overlevelse. Mannitoldehydrogenas har også vært studert som et mulig tarmbaktekniskt enzym, men det har ikke blitt brukt i klinisk praksis på grunn av begrenset evidens for sin effektivitet og sikkerhet.
11-β-hydroxysteroid dehydrogenase type 1 (11-β-HSD1) är ett enzym som katalyserar omvandlingen av det inaktiva glukokortikoidet cortison till den aktiva formen cortisol i kroppen. Detta enzym finns främst i lever, fettvävnad och hjärnan. Ökad aktivitet av 11-β-HSD1 har visats korrelera med insulinresistens, typ 2 diabetes, central fetma och kardiovaskulära sjukdomar.
Alanin-transaminas, även känt som alanin-dehydrogenas (ALDH eller ALT), är ett enzym som förekommer i lever, njurar, hjärta och muskler. Det har en viktig roll i ämnesomsättningen, särskilt vid omvandlingen av aminosyran alanin till pyruvat, som sedan kan användas för att producera energi i cellen.
ALT-nivåerna i blodet kan mätas och användas som ett markör för skada på leverceller (hepatocyter). Särskilt höga värden av ALT kan indikera en allvarlig leversjukdom, såsom hepatit eller levercirros. Däremot är det inte specifikt för levern och kan också öka vid skada på andra organ som innehåller detta enzym.
'Glukos' (eller 'glucose') er en slikket sukker som forekommer naturlig i kroppen og er den viktigste kilden til energi for alle levende celler. Glukosen er et enklert sukkermolekyl med formelen C6H12O6, og det er en monosakkarid, det vil si en type sukker som ikke kan deles i enkle deler uten å bli opløst i vann. Glukosen dannes i kroppen ved nedbryting av kostholdets kulhydrater og er en viktig energikilde for hjernen, musklene og andre kroppsdeler. Glukose blir også brukt i mange medisinske sammenhenger, for eksempel som en del av infusjoner for å behandle diabetes eller under kirurgiske operasjoner for å holde pasientens sukkerne på normal nivå.
Hydroxypostaglandin dehydrogenase (HPGD) er ein enzym som spiller en viktig rolle i nedbrytinga og reguleringa av prostaglandander, som er biologisk aktive lipider som deltar i en rekke fysiologiske prosesser i kroppen. HPGD katalyserer den oxidative nedbrytningen av prostaglandander ved å konvertere dem til deres respektive 15-keto-derivater, som er mindre aktive eller inaktive. Dette hjelper å begrense og avslutte prosessene som prostaglandanene deltar i. HPGD finnes i mange forskjellige typer av kroppens celler og er involvert i reguleringa av en rekke fysiologiske funksjoner, inkludert inflammasjon, smerteoverføring, blodtrykkregulering og reproduksjon.
Medicinskt sett betyder "lever" det nästa största organet i kroppen och har flera viktiga funktioner. Här är en kort medicinsk definition:
Levern (latin: hepar) är ett vitalt, multipel fungerande organsystem som utför en rad metaboliska, exkretoriska, syntetiska och homeostatiska funktioner. Den primära funktionen av levern är att filtrera blodet från skadliga substanser, producera gallan för fettdigestion och bryta ned proteiner, kolhydrater och fetter. Levern innehåller också miljarder celler, kända som hepatocyter, som är involverade i protein-, kolhydrat- och lipidmetabolism, lagring av glykogen, syntes av kolesterol, produktion av kloningfaktorer och andra hormoner samt bortrening av exogena och endogena toxiner.
Butyryl-CoA-dehydrogenase (BDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i bortføringen av fedtsyrer i kroppen. Det er involvert i den β-oxidasjonsprosessen, som står for nedbrytinga og omssetninga av langkjedede fedtsyrer til akillische fedtsyrer, som kan brukes som energikilde i kroppen.
Specifikt er BDH ansvarlig for den oxidative dekarboxylasjonen av butyryl-CoA til acetoacetyl-CoA, en reaksjon som skjer i mitokondriene i våre celler. Denne reaksjonen innebærer også overføringa av elektroner fra butyryl-CoA til flavoprotein (FAD), som blir redusert til FADH2. Dette er en viktig stasjon i den elektronoverføringskjede som skaper ATP, NADH og FADH2, som kan brukes av cellen for å produsere energi.
Defekter i BDH-aktiviteten kan føre til medisinske tilstander som f.eks. den sjeldne genetiske sykdommen svulstig akutt intermittert fedtsyreforbrunning (SAIF), som kjennetegnes av en nedsatt evne til å oxidere langkjedede fedtsyrer og kan føre til opptreden av epilepsi, muskelvansker og metabolisk akidos.
Retinal dehydrogenase, även känt som Aldehyddehydrogenas 1A (ALDH1A), är ett enzym som spelar en viktig roll i retinolmetabolismen. Det katalyserar konverteringen av retinal till retinoic acid, en aktiv form av vitamin A som är involverad i olika cellulära processer såsom celldifferentiering och cellcykeln. Retinoic acid är också viktigt för embryonal utveckling och homeostas i vuxna djur. Det finns tre isoformer av ALDH1A: ALDH1A1, ALDH1A2 och ALDH1A3, som alla har en hög substratspecificitet för retinal. Mutationer i generna som kodar för dessa isoformer kan leda till olika sjukdomstillstånd såsom skador på synen och missbildningar under embryonal utveckling.
Substratspecificitet betegner i farmakologi og enzyms biokemi, hvilken type af substrat (den molekyle, der binder til enzymet) et specifikt enzym er i stand til at binde sig til og katalyse en reaktion med. Enzymer er biologiske katalysatorer, der accelererer kemiske reaktioner inden for levende organismer, og hver enzym har typisk en specifik substratspecificitet, der bestemmer, hvilken type af molekyler, den kan arbejde på.
Substratspecificiteten for et enzym kan være meget snæver, så det kun kan binde sig til én specifik molekyletype, eller den kan være bredere, så det kan binde sig til flere relaterede molekyler. Substratspecificiteten af et enzym kan blive fastlagt ved at undersøge, hvilke substrater det kan binde sig til og katalysere en reaktion med under specifikke betingelser.
Det er vigtigt at notere, at substratspecificiteten for et enzym ikke altid er absolut. I nogle tilfælde kan et enzym have en vis grad af fleksibilitet og være i stand til at binde sig til og katalysere reaktioner med substrater, der ikke er helt identiske med dets normale substrat. Dette kaldes undertiden for "promiskuitet" eller "krydsreaktivitet".
"20-Hydroxysteroid Dehydrogenases" er en klasse enzymer som spiller en viktig rolle i steroidhormonstofskifte. Disse enzymene kan enten oksidere eller reducere hydroxylgruppen på carbon 20 av forskjellige steroider, slik som kortisol, aldosteron og prostaglandiner. Denne reaksjonen kan regulere aktiviteten til disse steroiderne og deres biologiske effekter i kroppen. Der er flere enzymer i 20-hydroxysteroiddehydrogenas klassen, og de kan enten være aktivert av NAD+ eller NADP+ for oksidering, og NADH eller NADPH for reduksjon.
Oligosaccharides are a type of carbohydrate that consists of relatively small numbers of simple sugars (monosaccharides) linked together in a chain. The term "oligosaccharide" comes from the Greek words "oligo," meaning "few," and "sacchar," meaning "sugar."
Oligosaccharides are typically made up of 3 to 10 monosaccharide units, although some definitions allow for chains containing up to 20 units. They can be found naturally in a variety of foods, including milk, fruits, vegetables, and legumes.
One important function of oligosaccharides is to serve as a source of energy for the body. However, they also play other roles, such as helping to protect the lining of the gut and promoting the growth of beneficial bacteria in the digestive system.
Some oligosaccharides have been shown to have potential health benefits, including reducing the risk of certain diseases such as diabetes, cancer, and heart disease. They are also being studied for their potential role in improving cognitive function and boosting the immune system.
Overall, oligosaccharides are an important class of carbohydrates that play a variety of roles in maintaining health and preventing disease.
11-β-hydroxysteroid dehydrogenase type 2 (11-β-HSD2) är ett enzym som katalyserar omvandlingen av det aktiva glukokortikoidet cortisol till det inaktiva cortison. Detta sker framförallt i nederdelen av binjuremärgen (zona glomerulosa), men också i kolon, hjärta, lungor och placenta.
11-β-HSD2 har en viktig roll i att reglera mineralokortikoidnivåerna i kroppen genom att skydda mineralokortikoidreceptorn från onormalt höga koncentrationer av cortisol, som annars skulle kunna binda till receptorn och orsaka en ökad återabsorption av natrium och vatten i njurarna. Detta kan leda till ökat blodtryck och ödem.
Mutationer i 11-β-HSD2-genen kan orsaka sjukdomar som hypertension, hypokalemi och nefrokalcinos.
Tumörassocierade kolhydratanter är specifika sockerstrukturer som finns på cellytan hos tumörceller. Dessa strukturer kallas även tumörassocierade carbohydrate antigens (TACAs) och de kan vara överpresenterade eller abnormt modifierade jämfört med normala, gesundra celler. TACAs är ofta glykoproteiner eller glykolipider som innehåller en eller flera sockerstrukturer som kan identifieras av immunsystemet och utlösa en immunrespons.
Exempel på tumörassocierade kolhydratanter inkluderar:
* GM2, GM3, GD2, GD3: gangliosider (glykolipider) som är överpresenterade i vissa typer av cancer, såsom neuroblastom och melanom.
* Lewis Y, Lewis A: dessa är sockerstrukturer som finns på cellytan hos tumörceller inom flera olika cancertyper, till exempel bröstcancer, lungcancer och koloncancer.
* TF (Thomsen-Friedenreich): en sockerstruktur som är överpresenterad i vissa typer av cancer, såsom bröstcancer, levercancer och magcancer.
Tumörassocierade kolhydratanter kan användas som tumormarkörer för att hjälpa till att diagnostisera och övervaka cancer. De kan också vara mål för immunterapi, där patientens eget immunsystem tränas att känna igen och attackera tumörcellerna som bär på dessa specifika sockerstrukturer.
Acyl-CoA-dehydrogenase, långkedjig (ACADL) är ett enzym som katalyserar en reaktion i beta-oxidationen av fettsyror i mitokondrien. Det specifikt katalyserar dehydrogeneringen av långa fettsyrakedjor bundna till coenzym A (CoA) och är viktigt för att generera energi genom nedbrytning av fettsyror. Mutationer i ACADL-genen kan leda till sjukdomar som påverkar metabolismen, såsom långkedjig acyl-CoA dehydrogenas deficiens (LCADD).
Isoenzym (eller isoform) är ett samlingsnamn för olika enzymer som har samma funktion men kan skilja sig något i deras aminosyresekvens och/eller kinetiska egenskaper. De uppstår genom genetisk variation, där varje isoenzym kodas av en separat gen. Isoenzymen kan ha olika reguleringsmekanismer, subcelulär lokaliseringsgrad och stabilitet, vilket gör att de kan anpassa sig till specifika cellulära behov och miljöer. Detta är en naturlig strategi hos levande organismer för att öka deras flexibilitet och adaptabilitet. I klinisk kontext kan isoenzymnivåer i blodet användas som markörer för olika sjukdomstillstånd, eftersom specifika isoenzymbrister kan vara associerade med vissa patologiska tillstånd.
Homogentisinsyrahydrogenas (HGD) er et enzym som spiller en viktig rolle i brekning ned av aminosyren tyrosin i kroppen. Dette enzymet deltar i den siste steget i metabolismen av tyrosin, som oksiderer homogentisinsyre til maleylacetoacetat. Homogentisinsyrahydrogenas inneholder fe-senter og er lokaliserte i mitokondriene i flere forskjellige celler i kroppen, særlig i leveren. Defekter i genetisk koding av HGD kan føre til en medisinsk tilstand kalt alkaptonuri (AKU), som er karakterisert ved akkumulering av homogentisinsyre og brytning ned av kollagen, som kan føre til artritis og andre relaterte helseproblemer.
Molekylvikt, eller molekylär vikt, är ett begrepp inom kemi och fysik som refererar till det totala antalet gram av en viss substans som motsvarar dess molekylmassa. Molekylmassan är summan av atommassorna för varje atom i en molekyl, och molekylvikten uttrycks vanligtvis i enheten gram per mol (g/mol).
Mer specifikt, molekylvikten är relaterad till Avogadros konstant, som definierar antalet partiklar (i detta fall, molekyler) i en mol av en substans. En mol av en substans innehåller exakt 6.02214076 × 10^23 partiklar, och molekylvikten är massan av en mol av en viss substans.
Sålunda, om du känner till molekylmassan av en given molekyl, kan du beräkna dess molekylvikt genom att multiplicera molekylmassan med Avogadros konstant. Omvänt, om du känner till molekylvikten och Avogadros konstant, kan du bestämma molekylmassan genom att dividera molekylvikten med Avogadros konstant.
Stärkelse är ett kolhydrat som består av en lång kedja av glukosmolekyler (en polysackarid). Det är den huvudsakliga energikällan i många livsmedel, särskilt i vegetabiliska källor som potatis, ris och spannmål. Stärkelse är också ett viktigt bindemedel och texturbildare i matlagning. När stärkelse intas bryts den ner till glukos i kroppen för att användas som energikälla.
Isovaleryl-CoA-dehydrogenase (IVD) er ein enzym som spiller en viktig rolle i brekning down av fedtsyrer i kroppen. Det er lokalisert i mitokondriene og er ein del av den såkalte fettsyreoxidasjons-kjeden.
Specifikt er IVD involvert i degraderingen av leucin, en essensiell aminosyre. Det katalyserer den oxidative desamineringen av isovaleryl-CoA til 3-metylcrotonyl-CoA som et del av dette steget i leucin-degraderingen. Dette skjer ved å overføre en elektron fra FAD (flavin-adenin-dinukleotid) til isovaleryl-CoA, noe som resulterer i produsering av felle acetyl-CoA og CO2.
Defekter i IVD-aktivitet kan føre til en medisinsk tilstand kalt isovalerisk acidemi, som karakteriseres av akkumuleringen av isovaleryl-CoA og dets metabolitter, inkludert isovalerisk syre. Denne tilstanden kan føre til ulike symptomer som kan være livstruende, såsom ketoacidose, opptatt bevissthetsnivå og hjertesvikt. Behandling innebærer typisk diettetikking og supplering av essensielle aminosyrer for å redusere mengden leucin i kroppen. I noen tilfeller kan desverre allvarlige symptomer være vanskelig å behandle, og det kan være nødvendig med en levertransplantasjon for å korrigere defekten fullstendig.
3-Isopropylmalate dehydrogenase (IPMDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i lecitineringen av aminosyren leucin i organismer. IPMDH katalyserer den siste steget i biosyntesen av leucin, nemlig omformingen av 3-isopropylmalat til α-ketoisocaproat og CO2 ved oxidasjonen av en sekundær alkoholgruve. Dette enzymet er vanligvis aktivt i mitokondriene og er kjent fra mange forskjellige arter, inkludert mennesker. Defekter i IPMDH-aktiviteten kan føre til medisinske tilstander som f.eks. leucinosis, en autosomal recessivt arvelig metabol napfelsskap.
"Bassekvens" er en medisinsk betegnelse for en abnorm, gentagen sekvens eller mønster i et individ's DNA-sekvens. Disse baseparsekvenser består typisk av fire nukleotider: adenin (A), timin (T), guanin (G) og cytosin (C). En bassekvens kan være arvelig eller opstå som en mutation under individets liv.
En abnormal bassekvens kan føre til genetiske sygdomme, fejlutviklinger eller forhøjet risiko for bestemte sykdommer. For eksempel kan en bassekvens, der koder for en defekt protein, føre til en arvelig sykdom som cystisk fibrose eller muskeldystrofi.
Det er viktig å understreke at en abnormal bassekvens ikke alltid vil resultere i en sykdom eller fejlutvikling. I mange tilfeller kan individet være asymptomatisk og leve et normalt liv.
Lektiner är proteiner eller glykoproteiner som förekommer naturligt i många levande organismer, inklusive växter, djur och mikroorganismer. De har förmågan att binda specifikt till kolhydrater på cellytan hos andra celler. Lektinernas funktion kan variera beroende på vilket organism de kommer ifrån, men de kan exempelvis spela en roll i immunförsvaret, blodkoaguleringen och celldelningen.
I vissa fall kan lektiner också ha toxiska effekter på människor och djur. När vi ätter vissa typer av växter eller frön som innehåller höga nivåer av lektiner, kan det leda till symptom som magkramper, diarré och i värsta fall även andningssvårigheter. Därför rekommenderas det att tillaga vissa sorters frön och bönor noggrant innan de ätas, för att neutralisera lektinerna och minska risken för biverkningar.
Leucine dehydrogenase (LDH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i metabolismen til aminosyren leucin og andre grensystemer i kroppen. Det forekommer naturlig i mange typer av celler, slik som muskelceller, hjerteceller og røde blodceller. LDH-enzymer deles vanligvis inn i fem forskjellige isoenzyme-typer (LDH1-5), der LDH1 forekommer hovedsakelig i hjerte- og lungetissuer, mens LDH5 forekommer hovedsakelig i muskler og lever.
I medisinsk sammenheng kan forhøyet nivåer av LDH være en indikator på skade på celler eller vesentlige organsystemer, som f.eks. hjerteinfarkt, leverskade, lunneskade eller muskelskade. Det kan også være forhøyet i forbindelse med noen typer av kraftfull tumorer og andre medisinske tilstander. LDH-tester brukes ofte sammen med andre tester for å diagnostisere og overvåke behandlingen av disse tilstandene.
En kolibakterie (officiellt kallas Escherichia coli, ofta förkortat till E. coli) är en typ av gramnegativ bakterie som normalt förekommer i tarmarna hos varma blodcirkulerande djur, inklusive människor. Det finns många olika stammar av kolibakterier, och de flesta är ofarliga eller till och med nyttiga för värden. Några stammar kan dock orsaka allvarliga infektioner i mag-tarmkanalen, blodet eller andra kroppsdelar. En välkänd patogen kolibakteriestam är E. coli O157:H7, som kan orsaka livshotande komplikationer som hemolytisk uremisk syndrom (HUS) och tack följd av förtäring kontaminert mat eller vatten.
Fosfoglyceratdehydrogenas (PGDH) er en viktig enzym i glykolysen, som er den metaboliske stive som bryter ned glukose til pyruvat for å produsere energi i form av ATP. PGDH katalyserer den oxidative dekarboxylasjonen av 3-fosfoglycerat (3-PG) til 2-fosfo-enolpyruvat (2-PEP), som er en viktig reaksjon i glykolysen. Under denne reaksjonen konverteres også NAD+ til NADH, som er en viktig reduktant i cellen. PGDH spiller derfor en viktig rolle i energiproduksjon og cellulær metabolisme.
Estradiol dehydrogenases are a group of enzymes that play a role in the metabolism of estrogens, which are steroid hormones that are important for the development and maintenance of female reproductive system and secondary sexual characteristics. Estradiol dehydrogenases catalyze the interconversion between estradiol and its oxidized form, estrone, through the process of oxidation or reduction. There are two main types of estradiol dehydrogenases: 1) NAD-dependent estradiol dehydrogenase (EDH1), which catalyzes the oxidation of estradiol to estrone, and 2) NADP-dependent estradiol reductase (AKR1C3), which catalyzes the reduction of estrone to estradiol. These enzymes are widely distributed in various tissues including ovary, placenta, liver, and adipose tissue. They play a role in regulating the levels of active estrogens in the body and have been implicated in several physiological processes as well as in the development and progression of certain diseases such as cancer.
Vätejonkoncentration, även känd som pH, är ett mått på hur sur eller basiskt ett vätskemedium är. Det specificerar protonaktiviteten (H+) i en lösning, vilket är relaterat till mängden hydrogenjoner (H+) per liter.
En lägre pH-värde (7) indikerar lägre vätejonkoncentration och mer basisk miljö. Vatten har en neutral pH på 7.
I medicinsk kontext kan förändringar i vätejonkoncentration ha betydelsefulla kliniska konsekvenser. För hög eller för låg pH kan störa normal cellfunktion och leda till acidos eller alkalos, respektive. Dessa störningar kan påverka olika fysiologiska processer, inklusive andningen, hjärt-kärlsystemet, njurarnas funktion och ämnesomsättningen.
Molekylär kloning är en biologisk teknik där man skapar exakta kopior av specifika gener eller andra stycken av DNA. Detta görs genom att skapa en rekombinant DNA-molekyl, vilken består av DNA från två olika källor. Denna rekombinanta DNA-molekyl innehåller oftast en önskad gen som är flankerad av kontrollsekvenser, så kallade promotor- och terminatorkärnor, som styr när och hur mycket av genen ska exprimera sig.
Den rekombinanta DNA-molekylen införs sedan i en värdcell, ofta en bakteriecell eller en eukaryot cell, där den kan replikera sig tillsammans med cellens egna gener. På det viset produceras stora mängder av den önskade genen eller DNA-sekvensen.
Molekylär kloning används inom forskning för att studera geners funktion och interaktion, för att producera proteiner i stor skala för medicinska tillämpningar och för att skapa genetiskt modifierade organismer som används inom jordbruk och bioteknik.
Polyacrylamide gel electrophoresis (PAGE) er en laboratoriemetode som brukes til å separere biomolekyler basert på deres lading, størrelse og form. Metoden er særlig nyttig for å skille DNA-fragmenter, RNA-molekyler eller proteiner fra hverandre.
I polyacrylamidgelelektroforesen prepurer man prøven gjennom en gel bestående av polymerisert acrylamid og bis-acrylamid i tilstedeværelse av en pH-buffer og et reduktionsmidel som sikrer at biomolekylerne blir pålitt linje under elektrisk felt. Størrelsen på de separerte molekylene kan bestemmes ved å sammenligne deres migrasjon i gelen med en standardprøve med kjent molekylvekt.
Denne teknikken er viktig innenfor mange områder av biologi og medicin, for eksempel i diagnose av genetiske sykdommer, studier av proteinekspression og -interaksjoner, forening av DNA-fragmenter etter restriksjonsdigestion og analyse av komplekse genetiske profiler.
En medicinsk definition av 'Multienzymkomplex' är ett sammanlänkat komplex av två eller fler enzymer som tillsammans katalyserar en serie biokemiska reaktioner. Varje enzym i komplexet utför en specifik reaktion i serien, och de samverkar för att effektivt omvandla ett substrat till sitt slutgiltiga produkt.
Ett exempel på ett multienzymkomplex är pyruvatdehydrogenaskomplexet (PDC), som katalyserar tre steg i oxidationen av pyruvat till acetyl-CoA, en viktig reaktion i cellandningen. PDC består av tre olika enzymer: pyruvatdehydrogenas (E1), dihydrolipoyltransacylas (E2) och dihydrolipoyldehydrogenas (E3). Dessa enzymer är organiserade i ett komplex där de kan dela på elektroner och protoner under reaktionsprocessen.
Multienzymkomplex är viktiga för att effektivt styra och reglera biokemiska processer inom celler, eftersom de kan samordna och kontrollera flera steg i en kaskad av reaktioner. De kan också underlätta substrattransport och förhindra bortglidande av intermediära produkter genom att hålla dem inom komplexet tills de är färdigbearbetade.
Polysaccharides är en typ av kolhydrat som består av flera (poly) sockermolekyler (sakkarider) som är kopplade samman med varandra. De kan vara raka långa kedjor eller grenade strukturer och kan innehålla tusentals monosackarider. Polysaccharider delas vanligtvis upp i stärkelse, cellulosa och pektin. Stärkelse är en energikälla för levande organismer och består av kedjor av glukosmolekyler. Cellulosa är den huvudsakliga komponenten i växters celullosaceller och används också som råvara inom pappers- och textilindustrin. Pektin är en substans som förekommer naturligt i frukt och grönsaker och används som stabilisator och gelébildare inom livsmedelsindustrin.
Succinat-semialdehyddehydrogenas (SSADH) er ein enzym som spiller en viktig rolle i krebsv cycle, også kjent som citronsyrecykelen. Dette enzymet er involvert i nedbrytinga av γ-aminobuttersyre (GABA), en neurotransmitter i hjernen. SSADH konverterer succinat-semialdehyd til suksinat, som er en intermediær i krebsv cycles energiproduksjon. Defekter i SSADH-enzymet kan føre til et sjeldent autosomalt recessivt sykdom, kalt succinat-semialdehyddehydrogenas defisiensyndrom (SSADHD), som er karakterisert av utviklings- og neuropsykiatrisk symptomer.
"Bindningsplatser" är ett begrepp inom strukturell biokemi och molekylärbiologi som refererar till de specifika områdena på en molekyl där den binder till en annan. Dessa bindningsplatser kan finnas på proteiner, DNA, RNA eller andra biomolekyler. De består ofta av aminosyrorsekvenser eller nukleotidsekvenser som har förmågan att känna igen och binda till specifika strukturella egenskaper hos en annan molekyl.
I proteiner kan bindningsplatser vara exponerade på proteinytan eller inbäddade i proteinets tredimensionella struktur. De kan vara specialiserade för att binde till små molekyler, joner, andra proteiner, DNA eller RNA. I DNA och RNA kan bindningsplatser bestå av komplementära baspar som möjliggör specifik bindning mellan två komplementära strängar.
Kännedom om bindningsplatser är viktigt inom forskning och medicinsk applikation, eftersom det kan användas för att utveckla läkemedel som binder till specifika proteiner eller andra molekyler i kroppen. Det kan också hjälpa till att förstå hur genuttryck regleras och hur signaleringsvägar fungerar inom celler.
Pyruvat är ett viktigt intermediärt stoff inom cellens energih Bushometabolism. Det bildas när glukos bryts ner i en process som kallas glykolys, och fungerar sedan som en central kopplingpunkt mellan olika metaboliska vägar.
I citronsyracykeln, även kallad Krebs cykel, kan pyruvat omvandlas till acetyl-CoA, som är ett substrat i cykeln och ger upphov till en nettoenergiavkastning av ATP, NADH och FADH2. Alternativt kan pyruvat även under vissa förhållanden omvandlas till läkemedel som alkohol eller mjölksyra i musklerna.
I klinisk sammanhang kan avvikande pyruvatnivåer i blodet vara ett tecken på olika sjukdomstillstånd, till exempel diabetes, lever- eller hjärtsjukdomar, eller genetiska störningar i metabolismen.
Medicinskt sett, är monosackarider enklaste formerna av kolhydrater. De kallas också enkla sockerarter eller enkel sugar. Monosackarider består av en molekylär enhet och innehåller en kemisk funktionell grupp som kallas aldehyd- eller ketonfunktion.
Exempel på vanliga monosackarider är glukos (druvsocker), fruktos (fruktsocker) och galaktos (en sockerart som finns i mjölk). Dessa enkla sockerarter kan kombineras för att bilda komplexa kolhydrater, såsom disackarider (två monosackarider som är kemiskt bundna tillsammans) och polysackarider (många monosackarider som är kemiskt bundna tillsammans).
'Oxidoreductases acting on CH-CH group donors' är en kategori inom klassificeringssystemet EC-nummer (Enzyme Commission number) för enzymer. Detta specificerar att enzymer som faller under denna kategori katalyserar reaktioner där en väteatom (proton och elektron) överförs från ett kol-kolbindningsdonator till en acceptor, vilket ofta innebär en oxidation av substratet.
Exempel på enzymer som kan ingå i denna kategori är dekarboxylaser, som katalyserar borttagning av en karboxylgrupp från ett substrat och därmed också en överföring av två väteatomer till en acceptor. Andra exempel är diverse typer av oxidaser som katalyserar oxidation av kol-kolbindningar med hjälp av syre (O2) som elektronacceptor, vilket resulterar i bildning av vatten (H2O) eller väteperoxid (H2O2).
Det är värt att notera att denna kategori endast utgör en delmängd av alla olika typer av oxidoreduktaser, som är ett mycket stort och varierat enzymsuperfamilj.
'Jäsning' är ett medicinskt begrepp som refererar till nedbrytningen och omvandlingen av organiska ämnen, vanligtvis kolhydrater, protein eller fetter, genom en kemisk process involverande mikroorganismer, såsom bakterier eller jästsvampar. Denna process producerar ofta gaser, varmt och surt vätskor som en del av sin normala funktion. Jäsning kan hända under både aeroba (med syre) och anaeroba (utan syre) förhållanden. I vårda sammanhang är jäsning ofta förknippad med infektioner, särskilt när det gäller sår, eftersom mikroorganismerna kan bryta ned vävnaden och orsaka skada.
Prenylated flavanone dehydrogenase (PFND) er ein enzym som deltar i biosyntesen av florenoner, som er en klasse av komplekse flavonoider. Flavonoider er sekundære planteregulatorer og har mange biologiske aktiviteter, for eksempel antioxidative egenskaper.
PFND katalyserer den siste steget i biosyntesen av florenoner ved å oxidera prenylert flavanon til en prenylert flavenon. Denne reaksjonen foregår i større delen av planteriget, men er særlig viktig i forbindelse med biosyntesen av florenoner i citrusfrukter og andre planter som inneholder store mengder flavonoider.
Definisjonen kan også skrives på følgende måte: Prenylated Flavanone Dehydrogenase (PFND) er et enzym som oxiderer prenylert flavanon til prenylert flavenon, det siste steget i biosyntesen av florenoner.
Glykosylering är en biokemisk process där en eller flera sockermolekyler (så kallade glykaner) fogas till ett protein eller en lipid. Denna process katalyseras av enzymer som kallas glykotransferaser och sker vanligtvis inne i cellen i endoplasmatiska retikulatet och Golgiapparaten.
Glykosylering har en rad funktioner i cellerna, bland annat hjälper den till att stabilisera proteiner, reglera deras aktivitet, underlätta transporten av dem mellan olika kompartment inne i cellen och påverka interaktionerna mellan celler. Felen i glykosyleringsprocessen kan leda till olika sjukdomar, såsom kongenitala disorder of glycosylation (CDG) och cancer.
Sekvenshomologi, eller sekvenstillhörighet, inom biokemi och genetik refererar till den grad av likhet mellan två eller flera molekylära sekvenser, som kan vara DNA-sekvenser, RNA-sekvenser eller proteinsekvenser. När det gäller aminosyrasekvenser, handlar det om den ordningsföljd av specifika aminosyror som bildar en proteinmolekyl.
Aminosyrasekvenshomologi mellan två proteiner används ofta för att undersöka deras evolutionära släktskap och funktionella likheter. Hög sekvenshomologi kan indikera närbesläktade proteiner med möjligen liknande funktioner, medan låg homologi kan tyda på mindre närstående eller icke-relaterade proteinsekvenser.
Det är värt att notera att även om två proteiner har en hög sekvenshomologi kan deras struktur och funktion skilja sig ifrån varandra, eftersom aminosyrasekvenser inte alltid korrelerar perfekt med proteiners tredimensionella struktur eller biokemiska aktivitet.
En mutation är ett tillfälligt eller permanet genetiskt förändring i DNA-sekvensen som kan resultera i en förändring i strukturen eller funktionen hos ett protein eller en genprodukt. Mutationer kan uppstå spontant under celldelning, eller orsakas av externa faktorer såsom strålning, kemikalier eller virus. Mutationer kan vara skadliga, neutrala eller till och med fördelaktiga beroende på vilken del av genomet de påverkar och hur de påverkar genens funktion.
'Fetter i kosten' er en medisinsk term som refererer til en abnormal eller uønsket vægtgevinst som følge af øget kaloriindtag eller forringet forbrænding av kalorier. Dette kan skyldes mange forskjellige faktorer, inkludert mangel på fysisk aktivitet, overdrevent spisning, søvnmangel, stress, sykdomme som hypotyreos og use av visse medisiner. Fetter i kosten kan føre til en rekke helbredsproblemer, inkludert hjerte-kar-sykdommer, diabetes, søvnapnea og visse typer cancer.
En person med fedtlever i kroppen har ofte en høyere procentsats av kroppsfettt og lavere muskelmasse enn en person uten fedtlever. Fedtet fordeles også forskjelligt, og det kan oppstå både under huden (subkutant fedt) og omkring organene i kroppen (visceralt fedt). Visceralt fedt er særlig skadelig for helbredet, fordi det kan føre til inflammasjon og økt risiko for mange av de helbredsproblemer som er forbundet med fetter i kosten.
For å redusere fedtet i kroppen anbefales det å foreta endringer i livsstilen, inkludert en balansert kosthold med riklig fysisk aktivitet. I noen tilfeller kan medisinsk behandling være påreisningsverdig for å hjelpe med å redusere fedtet og reducere risikoen for relaterte helbredsproblemer.
'Mannos' är ett kolhydrat som består av en enkel sockermolekyl, även känd som en monosackarid. Mannos är en hexos, vilket betyder att den innehåller sex kolatomer. Det är en viktig beståndsdel i många komplexa kolhydrater, såsom glykoproteiner och glykolipider, som finns hos både djur och växter.
I människokroppen produceras mannos av levern och transporteras via blodet till olika celler i kroppen. Det är en viktig komponent i N-glykosylering, ett posttranslationellt modifieringsprocess där sockermolekyler fogas till proteinmolekyler. Denna process är av stor betydelse för proteinkvalitetskontroll och proteinfunktioner, inklusive cellsignalering, cellytiska processer och immunförsvar.
Mannos kan också användas som en funktionell ingrediens i närings- och hälsoprodukter, där det har visat sig ha potentiala hälsoeffekter, såsom att stödja immunsystemet och minska inflammation.
Fruktsocker, eller sackaros, är en enkel sockerart som består av monosackarider. Det är en vit, kristallin och lättlöslig substans med den kemiska formeln C12H22O11. Fruktsocker förekommer naturligt i många frukter, bär och grönsaker, men det kan även framställas genom raffinering av sockerrör eller sockerbetor.
I kroppen bryts fruktsocker ned till glukos, som är en viktig energikälla för celler och muskler. Även om fruktsocker kan vara en snabb och lättillgänglig energikälla, kan överkonsumtion leda till ökat risiko för viktökning, karies och andra hälsoproblem.
1-Pyrroline-5-Carboxylate Dehydrogenase (PCD) er enzym som spiller en viktig rolle i metabolismen av aminosyren prolin. PCD katalyserer oxidationen av 1-pyrroline-5-carboxylat til glutamat semialdehyd, som deretter kan konverteres til glutamat. Dette enzymet er belignett i mitochondria og brukes både under normal metabolisme og under særtilfelle som stress og sykdom. Defekter i PCD-enzymet kan føre til forskjellige medisinske tilstander, inkludert neurologiske lidelser og skader på nyrer og hjerte.
Glykoproteiner är proteiner som har kovalent bundna kolhydrater (oligosackarider) i sin molekylstruktur. Kolhydratdelarna på glykoproteinerna kan variera mycket i komplexitet, från en enkel monosackarid till stora, förgrenade oligosackarider. Glykoproteiner förekommer naturligt i många levande organismer och har en rad olika funktioner, bland annat som strukturella komponenter, signalproteiner, och enzymproteiner. De kan även spela en viktig roll i cell-till-cell-interaktioner och immunförsvaret.
Glutaryl-CoA-dehydrogenas (GCDH) är ett enzym som katalyserar en oxidativ dekarboxylationsreaktion inom kroppens energiproducerande processer. Det ingår i den så kallade acyl-CoA-bortledningsvägen och är specifikt involverat i nedbrytningen av vissa aminosyror, såsom lysin och hydroxynonen.
Reaktionen som GCDH katalyserar innebär att glutaryl-CoA omvandlas till en mindre molekyl, som sedan kan fortsätta passera genom acyl-CoA-bortledningsvägen för att slutligen producera energi i form av ATP.
Mutationer i genen som kodar för GCDH kan leda till en nedsatt funktion hos detta enzym, vilket kan orsaka sjukdomen glutarisk aciduri typ 1 (GA-1). GA-1 är en ovanlig metabolt syndrom som kan ge upphov till allvarliga symtom såsom utvecklingsstörning, muskelsvaghet och kramper, om det inte behandlas korrekt.
I kemisk medicinsammanhang är koenzymer organiska eller oorganiska molekyler som binder till enzym och är nödvändiga för att enzymet ska kunna utföra sin katalytiska funktion. De flesta enzymer innehåller ett aktivt centrum där substratet binder, men vissa enzymer behöver även koenzymer för att aktiveras eller för att underlätta reaktionen mellan substraten.
Koenzymer är ofta kofaktorer som deltar i biokemiska reaktioner och kan vara lätta att separera från proteinet, till skillnad från prostetiska grupper som är mer integrerade med proteinets struktur. Exempel på koenzymer inkluderar NADH (nicotinamidadenindinukleotid) och FAD (flavinadenindinukleotid), som båda deltar i oxidations-reduktionsreaktioner.
I vissa fall kan koenzymet vara kovalent bundet till enzymet, medan det i andra fall är bara tillfälligt bundet och kan frigöras efter att reaktionen har skett. I alla fall är koenzymer av central betydelse för enzymkatalyserade reaktioner och utgör därför viktiga mål inom läkemedelsutveckling, särskilt vid behandling av sjukdomar som beror på störningar i metabolismen.
Gelkromatografi (GC) är en typ av kromatografi som används för att separera, identifiera och kvantifiera små molekyler, ofta organiska föreningar. GC använder en stationär fas, som är en vätska eller en fast substans inlagd i en tunn film på ett inert material, exempelvis glas eller metall. Den stationära fasen har vanligtvis en porös struktur och består av polymerer med olika egenskaper, såsom polaritet och molekylstorlek.
Den mobila fasen i GC är en gas, ofta helium eller kväve, som förflyttar sig genom den stationära fasen och tar med sig de små molekyler som ska separeras. Varje molekyl interagerar på olika sätt med den stationära fasen beroende på dess kemiska och fysiska egenskaper, vilket leder till att vissa molekyler förflyttar sig snabbare än andra genom kolonnen. På så sätt kan en blandning av molekyler separeras i olika fraktioner som kan samlas in och analyseras ytterligare med hjälp av olika detektorer, till exempel en flammiogenerisk detektor (FID) eller en masspektrometer (MS).
GC är ett kraftfullt verktyg inom analytisk kemi och används inom många olika områden, såsom miljöanalys, livsmedelskontroll, läkemedelsutveckling och kriminalteknik.
'Proteiner i kosten' refererer til den biokjemiske proces hvor proteiner i vores føde bliver omsat og absorberet i vore kropsceller. Proteiner er store molekyler bestående af aminosyrer, der er essentielle for at bygge og opretholde alle levende cellers struktur og funktion, inklusive muskler, hud, sener, hormoner, enzymer og antistoffer.
Når vi spiser proteiner i vores føde, bliver de opløst i maven af enzymet pepsin, der bryder dem ned til småere peptider og individuelle aminosyrer. Disse mindre molekyler kan herefter absorberes gennem tarmvæggen og transporteres til leveren via blodet, hvor de enten kan anvendes direkte eller omdannes til andre forskellige former for aminosyrer, der er nødvendige for kroppens forskellige funktioner.
En proteinrig kost er vigtig for at sikre en god sundhed og vejrtrækning, da proteiner er essentielle for at bygge muskelmasse, reparere celler og understøtte immunforsvaret. Det anbefales derfor at inkludere proteinrig føde i enhver balanceret kostplan, herunder kilder som kød, fisk, æg, mælkeprodukter, bønner, nødder og sojaprodukter.
'Galaktos' är ett medicinskt termer som refererar till en enkel sockerart (en monosackarid) som förekommer naturligt i livsmedel och kroppen. Galaktos är en del av laktos, det dubbla sockret som finns i mjölk och många mjölkprodukter. När du dricker mjölk eller äter andra livsmedel som innehåller laktos bryts det ner till galaktos och glukos (en annan enkel sockerart) av ett enzym som kallas laktas.
Ett medicinskt tillstånd som kallas galaktosemi kan uppstå när individen saknar förmågan att bryta ned galaktos på grund av brist på laktas-enzym. Detta kan leda till symptom som illamående, buksmärtor och diarré efter intag av livsmedel som innehåller laktos. Galaktosemi behandlas vanligen genom att undvika livsmedel som innehåller laktos eller genom att följa en speciell diet som är rik på proteiner och fattig på socker.
20-alfa-hydroxysteroiddehydrogenas (20-α-HSD) er en type enzym som spiller en rolle i steroidhormonmetabolismen. Den konverterer forskjellige 20-hydroxysteroider til deres respektive 20-ketoformer. Der er flere typer av 20-α-HSD, og de kan være involvert i metabolismen av både kortikosteroide og seksuelle hormoner.
For eksempel kan 20-α-HSD konvertere progesteron til 17-hydroxyprogesteron, og det kan også konvertere cortisol til cortisone. Dette er viktig for å holde balanse i steroidhormonnivået i kroppen. Abnormaliteter i 20-α-HSD-aktiviteten kan føre til forstyrrelser i steroidhormonbalansen og kan være involvert i ulike medisinske tilstander, som f.eks. kongenital adrenal hyperplasi (CAH).
Ketoglutarsyra, även känd som α-ketoglutarat, är en karboxylsyra med två karboxylgrupper och en ketogrupp. Den spelar en viktig roll i cellandningen, eller celld Foxprocessen, där den fungerar som en intermediär i citronsyracykeln (även känd som Krebs cykel eller tricarboxylsyra-cykeln). Ketoglutarsyra hjälper till att generera energi i form av ATP (adenosintrifosfat) genom att undergå en serie reaktioner i citronsyracykeln.
Utöver sin roll i cellandningen är ketoglutarsyra också involverad i andra cellulära processer, inklusive aminosyreoxidation och syntesen av hematopoietiska (blodbildande) pigment som hemoglobin. Vidare kan ketoglutarsyra fungera som en antioxidant och hjälpa till att skydda celler från skada orsakad av fria radikaler.
I kroppen produceras ketoglutarsyra främst i levern, men den kan också tas in exogen via kostintag eller supplementering. Förhöjda nivåer av ketoglutarsyra har visats minska symtomen hos patienter med neurodegenerativa sjukdomar som Parkinson och Alzheimer, och det finns också forskning pågående för att undersöka dess potentiala roll i cancerbehandling.
Glykolys, även känt som glykolytisk splittring eller EMP-vägen (Embden-Meyerhof-Parnas-vägen), är en metabolic process som bryter ner glukos (en enkel sockerart) till pyruvat i två ATP-molekyler och två NADH-molekyler per glukosmolekyl. Reaktionen sker i cytoplasman hos eukaryota celler och både i cytoplasma och cytosol hos prokaryota celler. Glykolysen är en anaerob process, vilket betyder att den inte kräver syre för att äga rum. Den är en av de centrala processerna i cellens energiproduktion och spelar en viktig roll i cellers ämnesomsättning och stoffomsättning.
'Oxidoreductases acting on CH-NH group donors' är en kategori inom klassificeringssystemet EC-nummer (Enzyme Commission number) för enzymer. Detta betyder att de specifika enzymer som faller under denna kategori katalyserar reaktioner där en donator av en CH-NH grupp reduceras, medan en acceptor oxideras.
Exempel på enzymer inom denna kategori är:
* EC 1.5.1: L-lysin-5,6-aminomutase
* EC 1.9.3.1: Formamidase
* EC 1.9.7.1: Dimetylsulfoniopropionat degradering
Det är värt att notera att det finns många andra kategorier av oxidoreduktaser som agerar på olika typer av donatorer och acceptorer, såsom EC 1.1 (oxidoreductaser som agerar på CH-OH grupper), EC 1.3 (aktiverande enzymer för karboxylgrupps oxidering) och EC 1.10 (hydroxylaser).
'Blodsocker' er en medisinsk betegnelse for sukkerkoncentrasjonen i blodet, og måles typisk i millimol pr. liter (mmol/L) eller milligram pr. déciliter (mg/dL). Det er også kjent som blodglukosen. Normal verdier for blodsocker ligger vanligvis mellom 4,0 og 5,5 mmol/L etter en 8-timers fasten, men variasjoner kan forekomme alt etter individet og alderen. Høye blodsockerverdi kan være ein indikator for diabetes eller andre medisinske tilstander.
Den citronsyrecykeln, även känd som Krebs cykel eller citratcykeln, är en central biokemisk process i cellernas energiproduktion. Det är en metabolisk väg som involverar en serie enzymkatalyserade reaktioner där citronsyran (C6H8O7) konverteras till oxalacetat (C4H6O5), vilket sedan regenereras tillbaka till citronsyra. Under denna cykel omvandlas acetyl-CoA (C2H3CO-SCoA), som bildas från kolhydrater, fetter eller proteiners nedbrytning, till koldioxid och vatten, vilket genererar energibärare elektrontransportkedjor. Dessa kedjor producerar ATP (adenosintrifosfat), som är en direkt källa till cellens energimängd. Citronsyrecykeln utspelar sig i mitokondriernas matris hos eukaryota celler och i cytoplasman hos prokaryota celler.