Viral Tropism
"Viral tropism" refererar till förmågan hos ett virus att infektera och replikera sig i specifika celler, vävnader eller värdar. Detta bestäms av interaktionerna mellan virala proteiner och cellulära receptorer på värdcellen, samt av intracellulära faktorer som påverkar virusets replikation. Varierande tropism kan observeras mellan olika virusstammar och kan ha betydelse för patogenes, sjukdomsutveckling och svar på antivirala behandlingar.
Tropism
I medicinen refererar "tropism" till ett fenomen där levande celler, virus eller bakterier attraheras och binder till specifika typer av vävnader eller celler i en organism. Detta beteende är ofta driven av kemiska signaler eller strukturer på cellytan som attraherar den aktiva agenten. Tropism kan ses hos olika patogener, såsom virus och bakterier, och även hos vissa terapeutiska agenter, till exempel celler som används i cellterapi. I en endande mening kan medicinsk definition av 'tropism' vara: "den förmågan hos en patogen eller terapeutisk agent att attraheras och bindas till specifika typer av vävnader eller celler i en organism, ofta driven av kemiska signaler eller strukturer på cellytan."
Coxsackie and Adenovirus Receptor-Like Membrane Protein
The Coxsackie and Adenovirus Receptor (CAR) is a transmembrane protein that serves as a receptor for several viruses, including Coxsackie B viruses and many serotypes of adenoviruses. It plays a crucial role in the initial steps of viral infection by mediating viral attachment and entry into host cells. The term "Coxsackie and Adenovirus Receptor-Like Membrane Protein" refers to proteins with structural or functional similarity to CAR, which may also be involved in viral entry and infection.
Virusreceptorer
HIV-receptorer
CCR5-receptorer
CCR5-receptorer är en typ av proteiner som förekommer på ytan av vissa vita blodceller, särskilt T-celler och monocyter. De fungerar som ko-receptorer tillsammans med CD4-receptorn för att möjliggöra infektion av cellen av HIV, det virus som orsakar AIDS. CCR5-receptorerna binder specifikt till ett protein på HIV:s yta, gp120, och hjälper viruset att tränga in i cellen. En genetisk variant av CCR5-receptorn, delta32, som orsakar en delvis defekt receptor, ger motståndskraft mot HIV-infektion eftersom HIV inte kan använda denna variant för att tränga in i cellen.
HIV-1
CXCR4-receptorer
CXCR4-receptorer är en typ av G-protein-kopplade receptor som binder till det specifika kemokinet proteinet CXCL12, även känt som stromal cell-derived factor 1 (SDF-1). Dessa receptorer spelar en viktig roll i cellulär signalering och är involverade i en rad fysiologiska processer såsom hematopoies, immunförsvar, organutveckling och neurogen. På grund av deras betydelse i cancercellers migration och överlevnad har CXCR4-receptorerna blivit ett intressant mål för att utveckla terapeutiska strategier inom onkologi.
HIV-höljeprotein gp120
Yttre höljeprotein hos HIV som kodas av virusets env-gen. Proteinet har molekylvikten är 120 kD och innehållerett antal glykosyleringsställen. Gp120 binder till celler som uttrycker CD4-cellyteantigener, främst T4-lymfocyter och monocyter/makrofager. CD4 stör den normala funktionen hos CD4 och är delvis orsak till HIVs cytopatiska effekt.
Virusförökning
HIV-infektioner
Det spektrum av HIV-infektioner som sträcker sig från asymtomatiska seropositiva tillstånd över AIDS-relaterade komplex (ARC) till AIDS.
Genetiska vektorer
DNA-molekyler med förmåga till autonom replikation i en värdcell, och i vilka andra DNA-sekvenser kan infogas och därmed mångfaldigas. Många erhålls ur plasmider, bakteriofager eller virus. De används för att föra in främmande gener i mottagarceller. Genetiska vektorer har ett funktionsdugligt replikationsställe och innehåller genetiska markörer, som underlättar deras identifiering.
Gentransduktion
Gentransduktion är ett genetiskt fenomen där en defekt sammanblandas med en fungerande gen genom infektion med en bakteriofag (ett virus som infekterar bakterier). Detta sker när bakteriofagen integrerar sin egen DNA i bakteriens kromosom, vilket följs av ett överföring av den fungerande genen till den defekta genen under en efterföljande cykel av celldelning. Detta kan resultera i att den tidigare defekta cellen nu innehåller en fungerande kopia av genen.
Cellinje
I medicine refererer "cellinje" til en gruppe af celler med ensartet funktion og opbygning, der samarbejder for at udføre en specifik biologisk proces eller opgave i et levende organisme. Celliner er ofte specialiserede i deres struktur og funktion for at udføre deres rolle effektivt, og de kan findes i alle levende organismer, fra encellet bakterie til komplekse flercellede dyr og planter.
RNA, viralt
"Viralt RNA" refererer til RNA-molekyler som er en del av strukturen eller funksjonen på et virus. Virus er små infektiøse partikler som består av genetisk materiale (RNA eller DNA) emballert i et proteinhylle. Viralt RNA kan være enten en del av viruset selv, som ses i positive-sense enkelstrengede RNA-viruser og negative-sense enkelstrengede RNA-viruser, eller det kan være et mellemledd i replikasjonen av retrovirus, som har RNA-genomer. Viralt RNA kan også være involvert i syntesen av proteiner for viruset.