Retikuloendoteliosvirus
Retikuloendotelial virus (REV) refers to a group of viruses that primarily infect the reticuloendothelial system, which includes cells such as macrophages and endothelial cells. These viruses are classified as gamma-retroviruses and are closely related to other retroviruses such as murine leukemia virus (MLV).
Fågelretikuloendotelios
Fågelretikuloendotelios (FRE) är ett immunologiskt system hos fåglar som motsvarar makrofager och dendritceller hos däggdjur. Det består av celler som har förmåga att fagocytera, processera och presentera antigen för T-celler, och är involverade i både adaptiva och innata immunsvar. FRE-cellerna återfinns i olika vävnader hos fåglar, inklusive lever, mjälte, tarm, lungor och benmärg.
Fågelretikuloendoteliosvirus
Fågelretikuloendoteliosvirus (FREV) är ett genus av single-stranded RNA-viruses inom familjen Retroviridae, som orsakar leukosisk neoplasi och immunsuppression hos fåglar.
Hönskoppor
En poxvirusinfektion hos hönsfåglar och andra fåglar, vars kännetecken är uppkomst av vårtliknande knutor i skinnet och difteriliknande, nekrotiska svulster i mat- och luftstrupen.
Retroviridae
Retroviridae är en familj av virus som inkluderar retrovirus, vilka karaktäriseras av att ha en diploid, RNA-baserad genomet som kopieras till DNA med hjälp av en revers transkriptas-enzym under dess livscykel. Den resulterande DNA-kopian integreras sedan i värddjurets genom, vilket gör att virusets information kan behållas och replikeras tillsammans med värddjurets celler. Många retrovirus är också kända för att orsaka sjukdomar hos djur och människor, inklusive HIV (Human Immunodeficiency Virus), som orsakar AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome).
Alfaretrovirus
'Alfaretrovirus' är en term inom virologi och definieras som ett släkte av retrovirus som orsakar leukemi hos hästdjur, framförallt hästar. Alfaretrovirus innefattar bland annat virusen Equine infectious anemia virus (EIAV). Viruset överförs vanligtvis via blodkontakt och kan ge upphov till sjukdomstillstånd som feber, viktminskning och trötthet. Alfaretrovirus är ett av flera släkten inom familjen Retroviridae.
Onkogenproteiner v-rel
Kycklingar
Vanlig benämning för arten Gallus gallus, tamfjäderfä inom familjen Phasianidae och ordningen Galliformes.
Hjälpvirus
Virus som hjälper defekta virus att replikera eller bilda ett proteinhölje genom att tillhandahålla den felande genfunktionen hos det ofullständiga (satellit-) viruset. Hjälpvirus och satellitvirus kan vara av samma släkte eller olika.
Onkogenvirus
Ett onkogenvirus är ett virus som kan integrera sitt genmaterial i värddjurets DNA och därmed påverka cellcykeln och leda till oreglerad celldelning och cancerutveckling. Exempel på onkogenvirus inkluderar human papillomavirus (HPV), hepatitis B-virus (HBV) och humant T-lymphotropiskt virus 1 (HTLV-1).
Hönskoppsvirus
Typarten för släktet Avipoxvirus. Viruset ger upphov till hönskoppor.
Mardivirus
Ett släkte inom familjen Herpesviridae och underfamiljen Alphaherpesvirinae som är förknippat med sjukdom hos fåglar.
Tartrater
I medicinen refererer "tartrater" til et salt af tartarsyre, som er en organisk syre der findes naturligt i visse levnedsmidler som f.eks. vin. Tartrater kan også dannes i kroppen, især i led og blodårer, når der opstår forstyrrelser i kroppens syre-base-hævning. I den medicinske kontekst refererer "tartrater" ofte til et laboratorietest, hvor man måler mængden af tartarsyres salt i blodet for at evaluere patientens syre-base-status.
Mareks sjukdom
En smittsam virussjukdom hos fåglar, orsakad av fågelherpesvirus 2 och andra mardivirus. Symtomen är lymfcellsinfiltration eller lymftumörbildning i perifera nerver och könskörtlarna, men även bukorganen, hud, muskler och ögon kan drabbas.
Herpesvirus 2 hos hönsfåglar
Typarten till släktet Marekvirus (hönsförlamningsvirus) i familjen Herpesviridae. Viruset ger upphov till Mareks sjukdom (hönsförlamning) hos såväl tamfjäderfä som vildfågel.
Kalkoner
Stora, skogslevande fåglar tillhörande underfamiljen Meleagridinae, familjen Phasianidae och ordningen Galliformes.
Galliformes
"Galliformes" är en ordning inom klassen fåglar som innefattar hönsfåglar, till exempel kyckling, fasan och orre. Karaktäristiskt för dessa fåglar är deras tunga kropp, korta och runda vingar samt ben med kraftiga sporrar. De flesta arter inom denna ordning lever på land och livnär sig på frön, frukter, insekter och smådjur. Många av arterna är viktiga jaktdjur för människan.
Satellitvirus
A satellite virus is a type of defective virus that depends on a helper virus for its replication. It lacks certain genetic material needed for complete replication and must use the helper virus’s machinery to produce new viral particles. Satellite viruses can either be satellite RNA (svRNA) or satellite DNA (sdDNA) and are often associated with plant viruses, but some have been found in animals and humans as well. They can affect the severity of the disease caused by the helper virus, either increasing or decreasing it.
Kycklingembryo
En medicinsk definition av "kycklingembryo" är ett befruktat hönsägg som har börjat utvecklas, vanligtvis efter 5-6 dagar, då den primitiva hjärtaktiviteten kan ses. Detta stadium kallas också för gastrula-stadiet. Kycklingembryot fortsätter att utvecklas och blir allt mer differentierat över tiden, med bildning av olika organ och system.
Fåglar
I en medicinsk kontext kan 'fåglar' (birds) definieras som en klass (Aves) av terapeutiskt värdelösa, kosmopolitiska, warmbloda djur med lättp paperformade kroppar, fjäderdräkt, ben med klorna och tripedala (tre-tåiga) framfötter, som huvudsakligen är flygande men där vissa grupper har förlorat flygförmågan. Fåglar är ättlingar till dinosaurier och spelar en viktig roll i ekosystemen genom sin födointag och spridning av frön, vilket gör dem till viktiga indikatorer för miljöförändringar.
Celltransformation, viral
"Cell transformation, viral" refererer til den proces hvor et virus inficerer en celle og forårsager ændringer i cellens genetiske makeup og opførsel, fremme cells overvækst eller udvikling af cancer. Dette sker når virale oncogener eller andre gener der påvirker cellcyklussen aktiveres og/eller regulerende gener støjes. Eksempler på virusser der kan forårsage celtransformation inkluderer humane papillomavirus (HPV), hepatitis B-virus (HBV) og Epstein-Barr virus (EBV).
Fjäderfäsjukdomar
Sjukdomar hos fåglar som används för livsmedelsproduktion.
Onkogener
"Onkogener" är genetiska mutationer eller abnorma aktiveringar av normalt celldelningskontrollerande gener, som kan leda till oreglerad celldelning och cancersjukdomar. Dessa genvarianter kan orsakas av arv, miljöfaktorer eller slumpmässiga mutationer och kan påverka cellcykeln, apoptos (programmerad celldöd), angiogenes (bildning av nya blodkärl) och celldifferentiering. Exempel på onkogener inkluderar HER2/neu, EGFR och ras-genen.
Fågelleukos
Hårcellsleukemi
En tumörsjukdom hos cellerna i det lymfatiska nätverket som anses som en sällsynt typ av kronisk leukemi. Den kännetecknas av en smygande början, förstorad mjälte, anemi, granulocytopeni, trombocytopeni, obetydlig lymfadenopati, och förekomst av "håriga" celler i blod och benmärg.
RNA-Directed DNA Polymerase
En "RNA-directed DNA polymerase" är ett enzym som katalyserar syntesen av DNA med hjälp av RNA som matris. Detta enzym spelar en central roll i den reversa transkriptionen, en process där informationen från RNA omvandlas tillbaka till DNA. Detta är viktigt för vissa virus, som HIV, att kunna infektera och reproducera sig inne i värdceller.
Aviärt leukosvirus
'Aviärt leukosvirus' refererar till ett släkte virus inom familjen Retroviridae, som orsakar infektioner hos fåglar och kan leda till sjukdomen aviär leukos (fågelkörtelcancer). Virusen sprids främst via direkt kontakt med infekterade individer eller via kontaminerade födo- och vattenkällor. De är icke-patogena hos människor, men kan ha zoonotisk potential, vilket innebär att de kan överföras från djur till människa under speciella omständigheiter.
Fågelsarkomvirus
Fågelsarkomvirus, även känt som Avian Sarcoma Virus (ASV), är ett retrovirus som orsakar sarcomtumörer hos fåglar, framförallt hönsfåglar, och har använts som ett viktigt forskningsverktyg för att undersöka onkogenesis och cellulär signalering.
RNA, viralt
"Viralt RNA" refererer til RNA-molekyler som er en del av strukturen eller funksjonen på et virus. Virus er små infektiøse partikler som består av genetisk materiale (RNA eller DNA) emballert i et proteinhylle. Viralt RNA kan være enten en del av viruset selv, som ses i positive-sense enkelstrengede RNA-viruser og negative-sense enkelstrengede RNA-viruser, eller det kan være et mellemledd i replikasjonen av retrovirus, som har RNA-genomer. Viralt RNA kan også være involvert i syntesen av proteiner for viruset.
Retroviridaeproteiner, onkogena
'Retrovirusproteiner, onkogena' refererer til proteiner dannet af onkogene genetisk materiale, som er integreret i værtens DNA ved hjælp af en retrovirus' infektionsmekanisme. Onkogene er gener, der kan medføre uregulerede cellevækst og dermed øge risikoen for kræft, når de aktiveres eller overeksperimeres. Retrovirusproteiner koder for enzymer, der er essentielle for virussenes replikationsproces, herunder reverse transkriptase, integrase og protease. Når et onkogen integreres i værtens genomi ved hjælp af et retrovirus, kan det føre til produktionen af abnorme proteiner, der kan påvirke celledeling og -vækst på en måde, der øger kræftrisikoen.
Tumörvirusinfektioner
En tumörvirusinfektion är en infektion med ett virus som kan orsaka onormal celltillväxt och bildning av tumörer eller cancer i värden. Tumörvirusen integrerar sitt genetiska material i värdcellens DNA, vilket kan leda till oreglerad celldelning och slutligen cancer. Exempel på sådana tumörvirus inkluderar humant papillomavirus (HPV), hepatitis B-virus (HBV) och Epstein-Barr virus (EBV).
Virusgener
Bassekvens
Surt fosfatas
Nukleinsyrahybridisering
Nukleinsyrahybridisering är en laboratorieteknik där två komplementära enheter av DNA eller RNA kombineras genom att deras komplementära baspar bildar vätebindningar med varandra, vilket resulterar i en dubbelhelix. Denna metod används ofta för att identifiera och undersöka specifika sekvenser av nukleinsyror, såsom genetisk material från organismer, virus eller muterade gener.
Virusförökning
Virusproteiner
"Virusproteiner" refererer til proteiner som produceres af et virus for å fullføre sin infeksjonsprosess og reproducerer seg i værtsorganismen. Disse proteinet kan ha ulike funksjoner, såsom å binde til værtscellene for å fremme infeksjonen, å beskytte virusgenomet under overføringen mellom værter eller å hjelpe med replikasjonen av viruset.